(39) Gaver i funksjon

22.05.2019 Forberedelser til formiddagsmøte på bedehuset 2.juni.
Gruppa som kom sammen var alt informert om møtet, men det var bare Reidun, Ingunn, Bjørg og Tobias som møtte. Reidar hadde alt sagt ja til både  preike og vera pianist på søndagsmøtet. Reidun vart bedt om å leda, ho hadde leda eit slikt møte tidligere. - Så tar du deg også av plakat og annonse i avisen, sa Tobias, og det syntest Reidun var greit. - Kollekten vil jo gå til NLM, så derfor må annonseregningen også sendast dit. Siden Reidun skulle finne sanger, lurte ho på om Reidar ville tale over teksta for dagen, Joh 16:12-15. Dette bekrefta han at han ville, i melding til oss seinare. Så var det kven som kunne ordne med miksepulten, "lys og lyd", når Stein ikkje kunne vera med på møtet. - Eg skal prøve på det, sa Tobias, men sangene må vera klare dagen før slik at eg får finne dei fram i tide. - Men du skal jo også lede nettverdmøtet etterpå! - Ja, eg må kanskje få ein annen til å avslutte sangene på miksepulten, Reidun eller Sven. - Kan du Ingunn vera møtevert og ta opp kollekten? - Ja, det er greit, eg kan også ta ansvar for litt kaffemat etter møtet. - Kan du Bjørg ta forbønna, med syndsbekjennelsen og avslutte med fadervåret? - Det er i orden, syndsbekjennelsen kjem vel på veggen, også fadervåret. Reidun fekk ta seg av trusbekjennelsen og tekstlesinga, eller få ein annen til det. - Kva med forsangsgruppa? - Jo, me får Solveig til å orientere Åse og Svein Arve om å vera forsangere.
     Tobias tenkte i ettertid at han måtte be Reidun om å huske på informasjon om andre møter, og nevne ei sang som overgang til nattverddelen av møtet. Forberedelsene hadde gått greit, det synte bare at alle slags gaver var i funksjon mellom oss, noen naturgaver og noen nådegaver, og ein felles villighet til å legge til rette for eit møte med både Guds Ord og møtefolket.

(38) Ansikt til ansikt med de unådde.

Det var Espen Ottosen som fortsatte sine prekener på årsmøte i Regionsørvest, NLM, på Kleppe lørdag 25.mai 2019. På kveldsmøte var emnet: "Ansikt til ansikt med de unådde". Han fortalte om sin misjonærtid i Peru, om korleis evangeliet ga folket et bedre liv. Det er noen som ikke kan tro fordi de aldri har hørt evangeliet, de er unådde. Rom 10:13-17. Disse må få høre budskapet for å kunne tro på Jesus og ta imot ham. "Mange vandrer som fiender av Kristi kors", andre har det enda verre fordi de ikke har hørt. Guds ord taler om "de som har fagre føtter fordi de bærer fram et godt budskap". Misjonen gir ikke alltid de som hører et bedre liv, men et evig liv. En muslim hørte stemmen om natten som sa "Jeg er her!", han first at det kunne være Jesus og begynte å lese Bibelen. Han ble forundret over at Gud kunne omtales som far, i NT. Så ble han døpt - og mistet jobben og kontakten med slekta. Slik er det ofte for nye troende i Kina og Nord-Afrika og andre steder, misjonen skaper forfulgte kristne. Hvorfor driver vi så likevel misjon? Jeg skal nevne tre grunner:
1) Ef 2:12, for at de skal få et bedre liv, med håp og nærhet til Gud.
2) Matt 16:26, for at de ikke skal miste sin sjel og gå fortapt.
3) Rom 12:13, for å komme de hellige til hjelp når de lider nød. Amen.

(36) Møtestad - med Gud

23/05/19 Andakter på Sundeheimen og Tjørsvågheimen.
Dei fleste har ein mobil og har lett for å komme i kontakt med andre. Og dersom du ønsker ein prat ansikt til ansikt så er det bare å avtale sted og tid. Men korleis får du i stand ein møtestad  med Gud? Det hender sikkert at du svært gjerne skulle ha han i tale fordi du får ikkje kontakt med han ved dine bønner eller bibellesning. Jødene hadde fått ein slik møtestad i tabernaklet, og på Salomos tid i templet. Der kunne dei komme og bekjenne sine synder og bere fram eit lam som soningsoffer. Der kunne dei komme med sine bønner og få tilgjeving og nytt mot.
  Så kom Jesus som Guds bustad (telt) mellom menneskene. Han viste kven Gud var, og kom med nåde og sanning, som evangelisten Johannes skriver om. Han var møtestaden mellom Gud og mennesket. Men korleis er det i dag, etter at hans jordeliv tok slutt? Jo, "der to eller tre er samlet i mitt namn, der er eg midt iblant dei", sa han. Kva er det me kaller ein samling på 2-3 eller fleire? Me kaller det eit møte, ei forsamling eller menighet! Paulus seier at der dei truande kjem sammen i Jesu navn, der har dei gjerne ein andakt eller tale til trøst eller formaning, ei sang, ein tungetale eller tydning, eit skriftord eller lære eller personlig erfaring, ei takkebønn eller gråt over sine synder. Dette er møtestader der du har med Gud å gjere. Han høyrer dine nødrop, taler til deg gjennom andres bibelord og røynsle. I ei slik samling i Jesu navn, handler Gud! Sjå fortellinga om den verkbrotne i Matt 9, Jesu ord til han er blitt til velsigning for mange: "Vær frimodig, sønn. Dine synder er deg tilgitt!"

(35) Kvardagshending 23.03.2019

23.03.19 "Jeg lærte meg å stole på Hans ord."

Lørdag kl 11-13 hos Frelsesarmeen, mange folk, stor basar, gode gevinster, deilige smørbrød med sjokolade og kaffe. Marit Rasmussen hadde andakt, kort og greit snakka ho om innsatsen til Frelsesarmeen både for kropp og sjel, og minna om at påske snart skulle feirast - den dagen Gud gjekk forbi syndaren uten å dømma han, fordi Han allerede hadde fått oppgjøret. Og så sang Bedehusets musikklag mange sanger, bl.a. dette koret:

   Gjennom alt, gjennom alt, har jeg lært å tro på Jesus,

   har jeg lært å tro på Gud.

   Gjennom alt, gjennom alt,

    jeg lærte meg å stole på hans ord!

"Om Frelseren sover i båten iblant" var overskrifta Tarjei Gimle satte på sitt gode stykke i siste nummer av Fast Grunn: disiplene var trygge, sjøl om Jesus ikkje hadde stilna stormen. For han var jo med dei likevel! Og då Peter heldt på å synke i bølgene, sto Jesus der ved sida hans på sjøen, og greip handa hans. Om me ikkje vert befritt frå sjukdom og ulykke og alderdommens plager, så er Han likevel med oss. Gjennom alt dette alle dager - og alle slags dager - kan me stole på hans ord.

(34) Når Gud veileder

Vis meg veien, kjære frelser,

så jeg mer kan ligne deg.

Til ditt rene, skjønne bilde også sees kan i meg

Du som all min svakhet kjenner,

du som mine synder bar,

du. den beste iblant vener,

kun hos deg jeg trygghet har.

(Sangboken 552)

Bill Hybels har skrive ei bok om "Den Gud du søker", og der har han eit stykke om Gud som veileder (s.157ff). "Kom deg oppover så langt du kan før du når fram til avgjørelsen om framtidig gjøremål og planer. Og, så, når du kommer til veikryssene, skal du studere skiltene langs veien. Dem vil jeg bruke for å veilede deg til de riktige beslutningene."
Veiskilt nr. 1 er Bibelen, lydighet mot Guds ord
Veiskilt nr. 2 er Åndens vitnesbyrd, slik Jesus lovet det i Joh 15:26.
Veiskilt nr. 3 er vise menneskers råd, Ordsp. 12:15 og 24:6
Veiskilt nr. 4 er vårt enestående selv, slik Gud harf skapt oss med forstand, Salme 139:14 og Matt 10:16 (kloke - enfoldige)
Stor på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor duj enn ferdes, så gjør han dine stier rette. Ordsp. 3:5-6.

(33) Uten gode papirer

Herre, gjør meg stille, stille kun for deg.

Glad for i det lille :/: å få ofre meg:/:

Nåde gi å møte, glad hver dag som gryr,

og med troskap skjøtte :/: hva meg livet byr:/:

Bær meg gjennom verden, Kjære Herre Krist,

led og styr du ferden :/: hjem til deg til sist :/:

(Sangboken 16)

Mi gamle tante fortalde at ho måtte ut på "tenestebakken" så snart ho var ferdig med folkeskolen og blitt konfirmert. Hos slekt og kjenninger fekk ho arbeid om sommeren i høyonna, og maten som lønn. Tidene har forandra seg, ungdommene går lang tid på skole i dag, men før eller seinare må dei ut og få seg arbeid. Då vert dert spørsmål om tidligere utdanning og erfaring og arbeidsforhold. Dei kan ikkje søke job uten papirer. - Men du lever ikkje bare mellom lmennesker, du har også eit forhold til Gud. Han har jo skapt deg til ein innsats her i verden, noe fhan vil bruke deg til som menneske i sitt skaperverk. Kva når du ingenting har å visa til, ingen god gjerning, gode ord, hjelp for andre, kristelig liv, ære til Gud? "Gud, vær meg synder nådig", sa tolleren i templet, han var fattig, saktmodig, ydmyk, gjekk til Gud med sitt misbrukte liv. Kong David hadde forbrote seg mykje, og Gud måtte minne han om det. David tilstod, bad om nåde og tilgiving, synda vart ikkje brukt mot han, og han vart kalla "ein mann etter Guds hjerte". Apostelen Paulus hadde også noe han skamma seg over - kven har ikkje det. Han bad Herren ta det bort, men det gjorde Herren ikkje, han dekte over det - "Min nåde er deg nok, Paulus!" Det holdt for Paulus, og for David - også for deg er det nok. Det er dei fattige og ringe som har bruk for ein frelser.
Jeg gav meg ikke av med ting som var for store og for underlige for meg. Sannelig, jeg har roet min sjel som et barn som har slukket sin tørst hos sin morf. Vent på Herren. Salme 131.

(32) Ordet - som jordmor og oppdrager

Gud, la ditt ord i nåde lykkes
og vokse både dag og natt,
men kveles og med rot opprykkes
hver vekst du ikke selv har satt!
All Satans løgn og lærdom knus!
Med Ånd og sannhet bygg ditt hus!
(Sangboken 11. M. B. Landstad)

Ved ein naturlig fødsel trengest det gjerne ei jordmor som hjelper sjølv om naturen ordner det meste aleine. Og når barnet først har komme til verden, står "bare" matinga og oppdragelsen og undervisningen igjen - og det tar gjerne storparten av livet! Kva barnefødsel var, visste også Nikodemus, men han undra seg storlig då Jesus talte om ein "ny fødsel" (Joh 3), ein fødsel av "vatn og Ånd". Jesu disipler forstod kva Jesus snakka om. Jakob skriv at Gud "har født oss etter sin vilje ved sannhets ord" (Jak 1:18), og Peter seier at "dere er gjenfødt av uforgjengelig sæd, ved Guds Ord, som lever og blir" (1 Pet 1:23). Det "sannhets ord" som er nevnt, er ordet om Jesus, det understreker apostelen Paulus klart i Romerbrevet 10:17: "Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord." Ved å fatte tillit til Guds ord om Jesus og stole på det, vert eit menneske Guds barn. Og dette barnet får sin næring og sin oppdragelse ved det samme Ordet. Dette understreker Jakob igjen i brevet sitt, 1:21-22. Jesus sjølv seier: "Mennesket lever ikkje av brød aleine, men av kvart ord som går ut av Guds munn" (Matt 4:4,, 5. Mosebok 8:3)