(34) Når Gud veileder

Vis meg veien, kjære frelser,

så jeg mer kan ligne deg.

Til ditt rene, skjønne bilde også sees kan i meg

Du som all min svakhet kjenner,

du som mine synder bar,

du. den beste iblant vener,

kun hos deg jeg trygghet har.

(Sangboken 552)

Bill Hybels har skrive ei bok om "Den Gud du søker", og der har han eit stykke om Gud som veileder (s.157ff). "Kom deg oppover så langt du kan før du når fram til avgjørelsen om framtidig gjøremål og planer. Og, så, når du kommer til veikryssene, skal du studere skiltene langs veien. Dem vil jeg bruke for å veilede deg til de riktige beslutningene."
Veiskilt nr. 1 er Bibelen, lydighet mot Guds ord
Veiskilt nr. 2 er Åndens vitnesbyrd, slik Jesus lovet det i Joh 15:26.
Veiskilt nr. 3 er vise menneskers råd, Ordsp. 12:15 og 24:6
Veiskilt nr. 4 er vårt enestående selv, slik Gud harf skapt oss med forstand, Salme 139:14 og Matt 10:16 (kloke - enfoldige)
Stor på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor duj enn ferdes, så gjør han dine stier rette. Ordsp. 3:5-6.

(33) Uten gode papirer

Herre, gjør meg stille, stille kun for deg.

Glad for i det lille :/: å få ofre meg:/:

Nåde gi å møte, glad hver dag som gryr,

og med troskap skjøtte :/: hva meg livet byr:/:

Bær meg gjennom verden, Kjære Herre Krist,

led og styr du ferden :/: hjem til deg til sist :/:

(Sangboken 16)

Mi gamle tante fortalde at ho måtte ut på "tenestebakken" så snart ho var ferdig med folkeskolen og blitt konfirmert. Hos slekt og kjenninger fekk ho arbeid om sommeren i høyonna, og maten som lønn. Tidene har forandra seg, ungdommene går lang tid på skole i dag, men før eller seinare må dei ut og få seg arbeid. Då vert dert spørsmål om tidligere utdanning og erfaring og arbeidsforhold. Dei kan ikkje søke job uten papirer. - Men du lever ikkje bare mellom lmennesker, du har også eit forhold til Gud. Han har jo skapt deg til ein innsats her i verden, noe fhan vil bruke deg til som menneske i sitt skaperverk. Kva når du ingenting har å visa til, ingen god gjerning, gode ord, hjelp for andre, kristelig liv, ære til Gud? "Gud, vær meg synder nådig", sa tolleren i templet, han var fattig, saktmodig, ydmyk, gjekk til Gud med sitt misbrukte liv. Kong David hadde forbrote seg mykje, og Gud måtte minne han om det. David tilstod, bad om nåde og tilgiving, synda vart ikkje brukt mot han, og han vart kalla "ein mann etter Guds hjerte". Apostelen Paulus hadde også noe han skamma seg over - kven har ikkje det. Han bad Herren ta det bort, men det gjorde Herren ikkje, han dekte over det - "Min nåde er deg nok, Paulus!" Det holdt for Paulus, og for David - også for deg er det nok. Det er dei fattige og ringe som har bruk for ein frelser.
Jeg gav meg ikke av med ting som var for store og for underlige for meg. Sannelig, jeg har roet min sjel som et barn som har slukket sin tørst hos sin morf. Vent på Herren. Salme 131.