(39) Gaver i funksjon

22.05.2019 Forberedelser til formiddagsmøte på bedehuset 2.juni.
Gruppa som kom sammen var alt informert om møtet, men det var bare Reidun, Ingunn, Bjørg og Tobias som møtte. Reidar hadde alt sagt ja til både  preike og vera pianist på søndagsmøtet. Reidun vart bedt om å leda, ho hadde leda eit slikt møte tidligere. - Så tar du deg også av plakat og annonse i avisen, sa Tobias, og det syntest Reidun var greit. - Kollekten vil jo gå til NLM, så derfor må annonseregningen også sendast dit. Siden Reidun skulle finne sanger, lurte ho på om Reidar ville tale over teksta for dagen, Joh 16:12-15. Dette bekrefta han at han ville, i melding til oss seinare. Så var det kven som kunne ordne med miksepulten, "lys og lyd", når Stein ikkje kunne vera med på møtet. - Eg skal prøve på det, sa Tobias, men sangene må vera klare dagen før slik at eg får finne dei fram i tide. - Men du skal jo også lede nettverdmøtet etterpå! - Ja, eg må kanskje få ein annen til å avslutte sangene på miksepulten, Reidun eller Sven. - Kan du Ingunn vera møtevert og ta opp kollekten? - Ja, det er greit, eg kan også ta ansvar for litt kaffemat etter møtet. - Kan du Bjørg ta forbønna, med syndsbekjennelsen og avslutte med fadervåret? - Det er i orden, syndsbekjennelsen kjem vel på veggen, også fadervåret. Reidun fekk ta seg av trusbekjennelsen og tekstlesinga, eller få ein annen til det. - Kva med forsangsgruppa? - Jo, me får Solveig til å orientere Åse og Svein Arve om å vera forsangere.
     Tobias tenkte i ettertid at han måtte be Reidun om å huske på informasjon om andre møter, og nevne ei sang som overgang til nattverddelen av møtet. Forberedelsene hadde gått greit, det synte bare at alle slags gaver var i funksjon mellom oss, noen naturgaver og noen nådegaver, og ein felles villighet til å legge til rette for eit møte med både Guds Ord og møtefolket.

(38) Ansikt til ansikt med de unådde.

Det var Espen Ottosen som fortsatte sine prekener på årsmøte i Regionsørvest, NLM, på Kleppe lørdag 25.mai 2019. På kveldsmøte var emnet: "Ansikt til ansikt med de unådde". Han fortalte om sin misjonærtid i Peru, om korleis evangeliet ga folket et bedre liv. Det er noen som ikke kan tro fordi de aldri har hørt evangeliet, de er unådde. Rom 10:13-17. Disse må få høre budskapet for å kunne tro på Jesus og ta imot ham. "Mange vandrer som fiender av Kristi kors", andre har det enda verre fordi de ikke har hørt. Guds ord taler om "de som har fagre føtter fordi de bærer fram et godt budskap". Misjonen gir ikke alltid de som hører et bedre liv, men et evig liv. En muslim hørte stemmen om natten som sa "Jeg er her!", han first at det kunne være Jesus og begynte å lese Bibelen. Han ble forundret over at Gud kunne omtales som far, i NT. Så ble han døpt - og mistet jobben og kontakten med slekta. Slik er det ofte for nye troende i Kina og Nord-Afrika og andre steder, misjonen skaper forfulgte kristne. Hvorfor driver vi så likevel misjon? Jeg skal nevne tre grunner:
1) Ef 2:12, for at de skal få et bedre liv, med håp og nærhet til Gud.
2) Matt 16:26, for at de ikke skal miste sin sjel og gå fortapt.
3) Rom 12:13, for å komme de hellige til hjelp når de lider nød. Amen.

(36) Møtestad - med Gud

23/05/19 Andakter på Sundeheimen og Tjørsvågheimen.
Dei fleste har ein mobil og har lett for å komme i kontakt med andre. Og dersom du ønsker ein prat ansikt til ansikt så er det bare å avtale sted og tid. Men korleis får du i stand ein møtestad  med Gud? Det hender sikkert at du svært gjerne skulle ha han i tale fordi du får ikkje kontakt med han ved dine bønner eller bibellesning. Jødene hadde fått ein slik møtestad i tabernaklet, og på Salomos tid i templet. Der kunne dei komme og bekjenne sine synder og bere fram eit lam som soningsoffer. Der kunne dei komme med sine bønner og få tilgjeving og nytt mot.
  Så kom Jesus som Guds bustad (telt) mellom menneskene. Han viste kven Gud var, og kom med nåde og sanning, som evangelisten Johannes skriver om. Han var møtestaden mellom Gud og mennesket. Men korleis er det i dag, etter at hans jordeliv tok slutt? Jo, "der to eller tre er samlet i mitt namn, der er eg midt iblant dei", sa han. Kva er det me kaller ein samling på 2-3 eller fleire? Me kaller det eit møte, ei forsamling eller menighet! Paulus seier at der dei truande kjem sammen i Jesu navn, der har dei gjerne ein andakt eller tale til trøst eller formaning, ei sang, ein tungetale eller tydning, eit skriftord eller lære eller personlig erfaring, ei takkebønn eller gråt over sine synder. Dette er møtestader der du har med Gud å gjere. Han høyrer dine nødrop, taler til deg gjennom andres bibelord og røynsle. I ei slik samling i Jesu navn, handler Gud! Sjå fortellinga om den verkbrotne i Matt 9, Jesu ord til han er blitt til velsigning for mange: "Vær frimodig, sønn. Dine synder er deg tilgitt!"

(35) Kvardagshending 23.03.2019

23.03.19 "Jeg lærte meg å stole på Hans ord."

Lørdag kl 11-13 hos Frelsesarmeen, mange folk, stor basar, gode gevinster, deilige smørbrød med sjokolade og kaffe. Marit Rasmussen hadde andakt, kort og greit snakka ho om innsatsen til Frelsesarmeen både for kropp og sjel, og minna om at påske snart skulle feirast - den dagen Gud gjekk forbi syndaren uten å dømma han, fordi Han allerede hadde fått oppgjøret. Og så sang Bedehusets musikklag mange sanger, bl.a. dette koret:

   Gjennom alt, gjennom alt, har jeg lært å tro på Jesus,

   har jeg lært å tro på Gud.

   Gjennom alt, gjennom alt,

    jeg lærte meg å stole på hans ord!

"Om Frelseren sover i båten iblant" var overskrifta Tarjei Gimle satte på sitt gode stykke i siste nummer av Fast Grunn: disiplene var trygge, sjøl om Jesus ikkje hadde stilna stormen. For han var jo med dei likevel! Og då Peter heldt på å synke i bølgene, sto Jesus der ved sida hans på sjøen, og greip handa hans. Om me ikkje vert befritt frå sjukdom og ulykke og alderdommens plager, så er Han likevel med oss. Gjennom alt dette alle dager - og alle slags dager - kan me stole på hans ord.

(34) Når Gud veileder

Vis meg veien, kjære frelser,

så jeg mer kan ligne deg.

Til ditt rene, skjønne bilde også sees kan i meg

Du som all min svakhet kjenner,

du som mine synder bar,

du. den beste iblant vener,

kun hos deg jeg trygghet har.

(Sangboken 552)

Bill Hybels har skrive ei bok om "Den Gud du søker", og der har han eit stykke om Gud som veileder (s.157ff). "Kom deg oppover så langt du kan før du når fram til avgjørelsen om framtidig gjøremål og planer. Og, så, når du kommer til veikryssene, skal du studere skiltene langs veien. Dem vil jeg bruke for å veilede deg til de riktige beslutningene."
Veiskilt nr. 1 er Bibelen, lydighet mot Guds ord
Veiskilt nr. 2 er Åndens vitnesbyrd, slik Jesus lovet det i Joh 15:26.
Veiskilt nr. 3 er vise menneskers råd, Ordsp. 12:15 og 24:6
Veiskilt nr. 4 er vårt enestående selv, slik Gud harf skapt oss med forstand, Salme 139:14 og Matt 10:16 (kloke - enfoldige)
Stor på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor duj enn ferdes, så gjør han dine stier rette. Ordsp. 3:5-6.

(33) Uten gode papirer

Herre, gjør meg stille, stille kun for deg.

Glad for i det lille :/: å få ofre meg:/:

Nåde gi å møte, glad hver dag som gryr,

og med troskap skjøtte :/: hva meg livet byr:/:

Bær meg gjennom verden, Kjære Herre Krist,

led og styr du ferden :/: hjem til deg til sist :/:

(Sangboken 16)

Mi gamle tante fortalde at ho måtte ut på "tenestebakken" så snart ho var ferdig med folkeskolen og blitt konfirmert. Hos slekt og kjenninger fekk ho arbeid om sommeren i høyonna, og maten som lønn. Tidene har forandra seg, ungdommene går lang tid på skole i dag, men før eller seinare må dei ut og få seg arbeid. Då vert dert spørsmål om tidligere utdanning og erfaring og arbeidsforhold. Dei kan ikkje søke job uten papirer. - Men du lever ikkje bare mellom lmennesker, du har også eit forhold til Gud. Han har jo skapt deg til ein innsats her i verden, noe fhan vil bruke deg til som menneske i sitt skaperverk. Kva når du ingenting har å visa til, ingen god gjerning, gode ord, hjelp for andre, kristelig liv, ære til Gud? "Gud, vær meg synder nådig", sa tolleren i templet, han var fattig, saktmodig, ydmyk, gjekk til Gud med sitt misbrukte liv. Kong David hadde forbrote seg mykje, og Gud måtte minne han om det. David tilstod, bad om nåde og tilgiving, synda vart ikkje brukt mot han, og han vart kalla "ein mann etter Guds hjerte". Apostelen Paulus hadde også noe han skamma seg over - kven har ikkje det. Han bad Herren ta det bort, men det gjorde Herren ikkje, han dekte over det - "Min nåde er deg nok, Paulus!" Det holdt for Paulus, og for David - også for deg er det nok. Det er dei fattige og ringe som har bruk for ein frelser.
Jeg gav meg ikke av med ting som var for store og for underlige for meg. Sannelig, jeg har roet min sjel som et barn som har slukket sin tørst hos sin morf. Vent på Herren. Salme 131.

(32) Ordet - som jordmor og oppdrager

Gud, la ditt ord i nåde lykkes
og vokse både dag og natt,
men kveles og med rot opprykkes
hver vekst du ikke selv har satt!
All Satans løgn og lærdom knus!
Med Ånd og sannhet bygg ditt hus!
(Sangboken 11. M. B. Landstad)

Ved ein naturlig fødsel trengest det gjerne ei jordmor som hjelper sjølv om naturen ordner det meste aleine. Og når barnet først har komme til verden, står "bare" matinga og oppdragelsen og undervisningen igjen - og det tar gjerne storparten av livet! Kva barnefødsel var, visste også Nikodemus, men han undra seg storlig då Jesus talte om ein "ny fødsel" (Joh 3), ein fødsel av "vatn og Ånd". Jesu disipler forstod kva Jesus snakka om. Jakob skriv at Gud "har født oss etter sin vilje ved sannhets ord" (Jak 1:18), og Peter seier at "dere er gjenfødt av uforgjengelig sæd, ved Guds Ord, som lever og blir" (1 Pet 1:23). Det "sannhets ord" som er nevnt, er ordet om Jesus, det understreker apostelen Paulus klart i Romerbrevet 10:17: "Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord." Ved å fatte tillit til Guds ord om Jesus og stole på det, vert eit menneske Guds barn. Og dette barnet får sin næring og sin oppdragelse ved det samme Ordet. Dette understreker Jakob igjen i brevet sitt, 1:21-22. Jesus sjølv seier: "Mennesket lever ikkje av brød aleine, men av kvart ord som går ut av Guds munn" (Matt 4:4,, 5. Mosebok 8:3)

(31) Tillit - på tross av ...

Selv om ubesvarte hvorfor
stadig dirrer i vårt hjerte,
ber vi, Herre, gi oss tro,
tro på deg som kjemper med oss
fylt av kjærlighet i nærkamp
mot det ondes makt i verden.
(Svein Ellingsen)

(30) Kunnskap og kjennskap

Herre, samle nå oss alle om ditt dyrebare ord.

Som et vårregn la det falle på vårt hjertes tørre jord.

Nådig du din Ånd oss sende, og din ild i blant oss tenne!

:/:La oss i vår armod kjenne kraften av ditt rike bord. :/:

(Sangboken 19. Lina Sandell/Chr.Dick)

I vår kultur setter vi utdanning og kunnskap høgt, og krona på verket er å få en god eksamen - da kan vi legge lærebøkene på hylla og føye ei ny line i cv'en vår. På gresk har dette fått benevnelsen gnosis, viten, kunnskap, innsikt. Slik er det ikkje i den jødiske tankeverden som Bibelen er prega av. Ordet da'at og verbet yada' betyr det du får kjennskap til gjennom levande erfaring og omgang med tingen: Kunnskap (kjennskap) får vi først når tingen eller saka er blitt virksomt i våre liv og gjennomsyrer kvardagen vår. Å kjenne Gud betyr altså ikkje å ha lært sin teologi, men å ha erfart og anerkjent den levande Guds vilje og handling ned gjennom historien og i mitt eige liv. Hedningenes mangel på gudskunnskap betyr ikkje at dei var uvitande og trong meir lærdom, men at dei brydde seg ikkje om å kjenne Gud som Herre i sitt liv, Rom 1:28. Den som elsker Gud, er kjent av han, 1 Kor. 8:2-3. Jesus er nettopp openbaringen av Gud, Joh 14:7. Den som kjenner Gud, holder hans bud, 1 Joh 2:2-5, og elsker sin neste, 4:7-8. Å bli fylt av kunnskap om Guds vilje innebærer å vandre verdig for Herren, å bære frukt og å vokse i all god gjerning - gjennom kunnskapen om Gud, Kol 1:9-10

(29) Ingen grunn til mismot!

Det finst ingen grunn til mismot for deg som på Kristus trur.

Når han fylgjer med på ferda, kva då ganga trist og stur?

Det finst ingen grunn til mismot når Gud er din gode Far.

Han alt til det beste vender,sjølv lagnaden beisk og hard.

Det finst ingen grunn til mismot om båror mot båten slær.

Når dei vil i kav deg draga, er Jesus med hjelpi nær.

(Sangboken 300, Trygve Bjerkrheim)

Revolusjonstiden i Etiopia 1974-91 var prega av frykt og terror, særlig i dei første åra. Misjonærane var forberedt på flukt og utreise og hadde pakka kufferten og fylt opp drivstofflageret. Misjonærkonferansane i begynnelsen av januar kvart år var prega av angsten for kva landets nye antireligiøse ideologi ville føre med seg. Historier om kristne ungdom som var blitt torturerte, om henretta politikarar, hatfulle slagord på tvangsinnkalla folkemøter og ungdommer som danna militsiagrupper, høyrtest over alt. Mismot og usikkerhet øydela arbeidsplaner og trivsel. Da var det at bibellæraren Johnny Bakke sang med sin fyldige og truverdige bass på konferansane fleire år på rad: Det finst ingen grunn til mismot for deg som på Kristus trur! ... Vær hugheil, mi sjel, ver glad! - Orda trøysta misjonærflokken, kanskje ville det igjen verta arbeidsvilkår dei kunne leva med i framtida. Og det vart det! "Den som frykter Herren og hører på hans tjeners røst; når han vandrer i mørke og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud!" (Jes 50:10).

(28) Guds klinkekule - i menneskers hender

I jordens natt blant skyggene i gruset

Jeg ofte tenker på Jerusalem.

Jeg tenker på det rike Faderhuset

og gripes av en lengsel mot mitt hjem.

Vi satt og høyrde TV-debatten i gårkveld om biskoppene som ikkje ville at vi skulle bore etter olje i nord, av hensyn til det globale miljøet her på jorda vår. Det er jo sant at jorda er gitt til menneskene for at vi skal ta vare på den - det er lagt ned i sjølve skaperordninga. Og så har Vårherre skapt oss med den innsikten og arbeidsevnen som var nødvendig for at vi skulle utvikle alle dei muligheter som skaperverket har å by oss. Dette kan vi gjere uten å gå veien om Bibel og kyrkje. Det virker derfor litt rart at biskoppene kjemper for miljøet når vi ser den lunkne kampen dei ellers fører mot dei antikristelige kreftene vi har i samfunnet vårt - desse åndskreftene som gjer seg utslag i abortinngrep og nye lover om ekteskapsordning og pengestøtte som blir tatt frå våre frivillighetsorganisasjoner.Tankane går til Erik Byes tankevekkande dikt om "Vår Herres klinkekule" (1985), denne som blei borte for han:
Det var vår egen Jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald og våt. Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte,men jeg kan ikke minnes om han gråt.Og vi som av den lille jord er bårenog tror at intet teller uten den,får drømme at Han leter mer i morgen og håpe at Han finner oss igjen.
C. S. Lewis kaller jorda "den tause planeten", for det er ikkje Guds representant som styrer her lenger. Vi får bare tru at dei nødrop som blir sendt til Gud frå hans "vektere" her på jord, blir høyrt og besvart av himmelens og jordas Herre (Jes. 62:6-7)

(27) Samfunnsmåltidet

Kom, la oss kjærlig vandre, og legge hånd i hånd,

og holde av hverandre i dette trengsels land!

Som barn vi være må, på veien ikke stride,

Guds engler ved vår side som søsken med vil gå.

(Sangboken 565: Kom, søsken. G.Tersteegen)

Vi føler sterkt fellesskapet i gruppa når vi deler et måltid sammen. Da er det lettere å få samtalen på gli og bli kjent med kvarandre. Dette måltidssamfunnet kjenner vi også i samband med nattverdet, måltidet kring Herrens bord. Påskelammet ved utgangen frå Egypt var eit familiemåltid for israelittene, og blodet vart strøket på dørstokkane som einaste redningsmiddel mot Guds dom og vreide. Dette var den gamle pakts blod. Jesus taler om den nye pakts blod utrent til soning for våre synder. På grunnlag av dette blodet får vi syndenes forlatelse og står i nåde (velvilje) hos Gud.
Bildet her viser Olav Fjose og Gordon Klungland ved nattverdbordet på bedehuset i Flekkefjord. Siden nattverdforvaltning i 1913 vart tillatt også utenfor kyrkjene, har vi gjerne kalt slik nattverd "fri" fordi den var ikkje bundet til ein statkyrkjelig prest. Denne nemninga bør vi slutte med, nattverd er nemlig ganske enkelt nattverd samme kva hus den vert forvalta i. At vi har ulike ordninger og liturgier i dei forskjellige kyrkjer og bedehus, gjer ikkje dette nådemiddelet større eller mindre av den grunn. Velsignelsens kalt, som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet somvi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi ett legeme (både lokal forsamling og verdensvid kyrkje) enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød (1 Kor. 10:16-17)

(26) Når Gud skjuler seg.

Skyer skjule kan min himmel, sorg og smerte titt meg når,

men i alle trengslers vrimmel, Jesus ved min side står.

Jeg vil prise ham som døde korsets bitre død engang.

Og når jeg ham snart skal møte, klinge skal den samme sang.

(Sangboken 87. Rowley: Jeg vil synge ut for alle)

Asbjørn Gjedrem, f. 1933, slutta som rektor ved Tonstad skole for å bli leiar for Misjonssambandet i Flekkefjord Felleslag høsten 1980. Året før hadde han blitt innvalgt som medlem av NLMs Hovedstyre. Så fekk han kreft, og det bar til rikshospitalet. På ein dag han følte seg betre der, stod han i dusjen og sang "Jeg vil synge ut for alle". Då han begynte på det tredje verset, stilna sangen brått. Pleiarane for inn for å sjå kva som hadde hendt. Dei fant han død på golvet i dusjen, "sorg og smerte" hadde nådd han - men nå var han fri. Det var den 19.august 1981.
I våre liv opplever vi ofte Gud som "skjult", slik det står om han i Jes 45:15. Lærdommen frå Job 35:14 er også nyttig for oss: "Sjølv om du seier at du ikkje ser han, ser han likevel din sak - og du lyt vente på han."(bildet viser Jobs pinsler og de som kom for å irettesette han). Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg. Da min vrede strømmet over, skjulte jeg mitt åsyn for deg et øyeblikk, men med evig miskunnhet forbarmer jeg meg over deg, sier Herren, din gjenløser (Jes 54:7-8)

(25) Frels dem fra døden!

Den som eingong høyrde ropet

frå dei store folkeslag:

Kom og hjelp oss for vi vandrer

utan von og utan dag!

Aldri, aldri meir han gløymer

denne såre sukk som stig

frå dei arme folk som ventar

medan deira livssol sig

(Sangboken 701. Trygve Bjerkrheim)

Misjonær Steinar Harestad fortalde om eit maleri han hadde sett i sin ungdom: I eit tørt og øde landskap var mennesker på vandring mot ein avgrunn med flammer og fjell. Dei såg ut til å vandre mot døden. Orda frå Ordsp. 24:11-12 slo ned i han: Frels dem som hentes til døden, og de som vakler hen for å drepes - måtte du kunne holde dem tilbake! Uten Jesus er eit menneske allerede dømt, seier Guds ord (Joh 3:18). Jesus såg markene, dei var alt kvite til høsten (Joh 4:35), ein herjet og forkommen masse av mennesker utan hyrding (Matt 9:36). Er din nød for desse menneskene liten, då skal du be om at Jesus må få dra deg nærare seg. Den som blir i meg, han bærer mye frukt, sa Jesus (Joh 15:5)

(24) Bønn og paracet

Sørg for legem og for sjel til min livsvei ender,

Jeg dem trygt i ve og vel gir i dine hender.

Sørg, o kjære Gud, især for mitt hjertes tanker,

at de, hvor som helst jeg er, aldri fra deg vanker.

Sørg for gods og hus og hjem, for mitt navn og ære;

heller ikke korset glem, som jeg her må bære!

Sørg for meg hver stund, hvert sted på min ferd her nede,

sørg at jeg herfra i fred farer til din glede.

(Sangboken 379. Ludämilia. Landstad)

Vi har alle hørt mye om "Snåsamannen" i det siste, ingen har grunn til å tvile på at han har Gud-gitte evner til å diagnostisere og helbrede. Fleire har ei slik nådegave, det ser vi i Bibelen. Samtidig veit vi at Herren og hans apostler tok i bruk det som skaperverket hadde av lindrande og helbredande midler. - Tannverken min i går og i natt gjekk midlertidig over ved bønn og eit par paracetter. I morgen vonar eg å få hjelp av tannlegen til å fullføre helbredelsen. Bildet viser misjonær og sykepleier Jorunn Hamre som gir lindring til ein pasient i Sør-Etiopia. På bildet som henger på veggen i klinikken ser vi Jesus som helbreder ein blind. Sjukdom høyrer med til den forgjengeligheten menneskene og heile skaperverket er lagt under. Også dette kan vi nemne for han som har båret våre sjukdommer (Jes 53), og bruke dei middel han har gitt oss her i verden. "Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med. Ikke en sjel mot døden uten hans kjærlighet! ... Tro det når ubeskyttet midt i en kamp du står! Tro det når helt alene du med en smerte går!" (Sangboken 404. I.P.Fougner). Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. (Jakobs brev 5:14-15)

(23) Å legge av byrder

Takk at du tok mine byrder, eit høgfjell av skuld og av skam.
Du bar det på skuldrene dine, du skuldlause sonofferlam.

Takk at du bar mine synder, betalte mi skyhøge skuld,
med blod rå ditt fullkomne hjarta, og ikkje med sylv eller gull.
(Sangboken 288. Bjerkrheim)

So vil ved korset eg standa, med undring er ser: Eg er fri!
Eg skal ikkje døy, eg skal leva, med Jesus til æveleg tid!

Bildet øvst er frå Awasa i Etiopia, der jentunger kom for må selge sine vedbører - dei kunne vere ganske tunge. Det andre bildet er også frå Awasa - frå misjonæranes feriestad. Vi har kvar våre bører å bere, både dei som heidenskapet legg på folkeslaga, og dei oppgavene som tynger på misjonærane. Hos Jesus får me leggje dei av, rette ryggen og gå vidare - til nye oppdrag og eit nytt, vonfullt liv sammen med han. Våre sjukdommer har han tatt på seg, våre piner har han båret ... Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham (Jes 53:4-6)

(22) Bare ein dag om gongen

Dagen i går er forbi, morgendagen har ingen sett.
I dag - i dag - hjelper Herren! I dag - i dag - hjelper Herren!

Det er Alf Prøysen vi har fått denne strofa frå: "Du skal få en dag i mårrå som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter til." Den kan vere god å ta med seg når dagen i dag er fylt med nederlag og misbrukte muligheter. Men det er ikkje alltid vi kan kvitte oss med fortida så enkelt som vi kaster eit kladdepapir i papirkorga. Ofte vil gjorte gjerninger forfølge oss og framtidige oppgaver ligge som ei bør på tanker og sinn. Kva så? Det er heller ikke slik at vi har eierskap til morgendagen -vi veit nemlig ikkje om vi får oppleve den. Gud sier det på en annen måte: Vi skal få regne med at gårsdagens misgjerning er oppgjort, tilgitt og tildekket - for Jesu skuld. Men i dag har Herren oppgaver for oss, som hans reiskap for å nå våre medmennesker med sin godhet og velvilje. Heldigvis skal vi få ta ein dag om gongen i vårt tilmålte liv her i verden. Men hva med morgendagen? Jo, den ligg i Guds hand. Nokre handlinger lyt planleggjast av oss, både ved praktisk førebuing og ved bønn.Og så sovner vi om kvelden i tillit til at "her ned når hans evige armer" (5.Mosebok 33:27). I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du lar meg bo for meg selv i trygghet (Salme 4:9).

(21) Jesus i krybben - og på korset

Du ser kanskje Jesus som barnet i krybben,

og hyrder på marken og vismenn på kne.

Med stjerner som stråler og engler som synger,

gir stemningsfull glede og budskap om fred

Men har du sett Jesus som lider på korset,

som soner for din skyld, som lindrer din nød;

og har du sett Jesus som står opp av graven,

gir håp om et nytt liv og seier over død?

(Sangboken 150. Jan Byfuglien)

Det er spennande med julegaver. I tillegg til gode og harde bokpakker fekk eg også ein liten pakke frå eit av barnebarna. Figuren ini var ikkje til å ta feil av: Eit halvt valnøttskall med ein tydelig babyfigur inni, omkransa av ein stråliknande tøybit. Denne "krybba" var plassert på ei rund trefjøl med den tydelige inskripsjonen "Jul i eit nøtteskall". Den talte til meg: Jul er ikkje stjerner og lys, dekorasjoner og juletre og pinnakjøtt og gaver. Det er Guds sønn som kom med til jord som eit lite barn, og som enda opp på korset - for mine synders skyld. Ham, som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd (ofret som syndeoffer) for oss, for at vi i ham skal bli frikjent (rettferdiggjort) for Gud. (2.Kor. 5:21)

(20) Skulle da bekymring ta meg fangen?

Selv han alle dager nær vil være,

for hver særskilt dag med særskilt trøst.
Hver en dags bekymring vil han bære,

stille stormen med sin allmakts røst.
Og sin dyre eiendom bevare, denne omsorg har han tatt på seg.

Til din dag skal og din styrke svare, ‑ dette løftet gav han meg.
Blott en dag, Sangboken 238. Lina Sandell)

Alle platene på komfyren er på, julematen varmes og kokes i grytene, ute er det sterke vindkast og kaldt høstregn. Så blinker det plutselig eit par gonger i lyset, og det kjem eit tungt sukk frå husmora: "Kva skal eg vel gjera dersom strømmen går nettopp nå? Korleis skal det vel gå med julemiddagen då?" - Kjenner du deg igjen? Me vert ofte bekymra, ja reint fortvila når me står overfor vonde og uhandterlige muligheter, og gløymer dei trøstefulle løtfesorda av Jesus om ikkje å vera bekymra for noe . Me skal huske på at Herren har enda meir omsorg for oss enn han har for liljene på marka og dei bekymringsløse fuglane - slik som desse egyptiske gjessene ved Awasasjøen i Etiopia. Vår praktiske kvardagssans og tillit til eigne krefter lar seg ikkje så lett innordnast under Herrens allmakt, og så kjem angsten og bekymringane snikande inn i livet vårt og tankane våre. Husk, det vil helst gå godt. Kvifor det? Jo, fordi du er i Herrens hand! Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Filipperbrevet 4:6-7)

(19) Året er nytt - nåden den samme

Saligheten er oss nær, opp mitt hjerte, opp min tunge,

opp om Jesu navn å sjunge, om hvor dyrebart det er!

Alt som i meg er, seg fryde, til min Frelser lov og fryd,

så min jubelsang skal lyde, like inn i paradis.
(Sangboken 120/Salmeboken 160. Brorson)

I Salmeboken står denne salmen under nyttårsdagen, slik den opprinnelig var skriven i 1832, med ordet nyttårssang i staden for jubelsang i vers 1, og hentydning til Jesu omskjærelse i vers 3. (Luk 2:21). Våre år kommer og går, men Gud er den samme - slik det står skrive i Bibelens "nyttårssalme" 102. Og den Frelseren han sendte til jord, er den samme i går og i dag, ja, til evig tid (Heb. 13:8). Det nye året me går inn - og den tida me lever i - kan kallest eit "jubelår", då fanger settest fri og evangeliet forkynnest for fattige (Jes 61:1f, Luk 4:18-21), slik kvart 50. år kaltest i det gamle Israel. Benevnelsen "nådeår" er også dekkande fordi nåde er nettopp Guds kjærlighet og velvilje mot menneskene i Jesus Kristus, slik englene sang det på Betlehemsmarkene: Ære være Gud i det høyeste, fred på jorden, blant mennesker Guds velbehag (Luk 1:14). Og kvart årsskifte bringer oss nærare Jesu gjenkomst!