søndag 4. september 2011

(34) Når Gud veileder


Vis meg veien, kjære frelser,
så jeg mer kan ligne deg.
Til ditt rene, skjønne bilde også sees kan i meg
Du som all min svakhet kjenner,
du som mine synder bar,
du. den beste iblant vener,
kun hos deg jeg trygghet har.
(Sangboken 552)

Bill Hybels har skrive ei bok om "Den Gud du søker", og der har han eit stykke om Gud som veileder (s.157ff). "Kom deg oppover så langt du kan før du når fram til avgjørelsen om framtidig gjøremål og planer. Og, så, når du kommer til veikryssene, skal du studere skiltene langs veien. Dem vil jeg bruke for å veilede deg til de riktige beslutningene."
Veiskilt nr. 1 er Bibelen, lydighet mot Guds ord
Veiskilt nr. 2 er Åndens vitnesbyrd, slik Jesus lovet det i Joh 15:26.
Veiskilt nr. 3 er vise menneskers råd, Ordsp. 12:15 og 24:6
Veiskilt nr. 4 er vårt enestående selv, slik Gud harf skapt oss med forstand, Salme 139:14 og Matt 10:16 (kloke - enfoldige)
Stor på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor duj enn ferdes, så gjør han dine stier rette. Ordsp. 3:5-6.

(33) Uten gode papirer

Herre, gjør meg stille, stille kun for deg.
Glad for i det lille :/: å få ofre meg:/:
Nåde gi å møte, glad hver dag som gryr,
og med troskap skjøtte :/: hva meg livet byr:/:
Bær meg gjennom verden, Kjære Herre Krist,
led og styr du ferden :/: hjem til deg til sist :/:
(Sangboken 16)

Mi gamle tante fortalde at ho måtte ut på "tenestebakken" så snart ho var ferdig med folkeskolen og blitt konfirmert. Hos slekt og kjenninger fekk ho arbeid om sommeren i høyonna, og maten som lønn. Tidene har forandra seg, ungdommene går lang tid på skole i dag, men før eller seinare må dei ut og få seg arbeid. Då vert dert spørsmål om tidligere utdanning og erfaring og arbeidsforhold. Dei kan ikkje søke job uten papirer. - Men du lever ikkje bare mellom lmennesker, du har også eit forhold til Gud. Han har jo skapt deg til ein innsats her i verden, noe fhan vil bruke deg til som menneske i sitt skaperverk. Kva når du ingenting har å visa til, ingen god gjerning, gode ord, hjelp for andre, kristelig liv, ære til Gud? "Gud, vær meg synder nådig", sa tolleren i templet, han var fattig, saktmodig, ydmyk, gjekk til Gud med sitt misbrukte liv. Kong David hadde forbrote seg mykje, og Gud måtte minne han om det. David tilstod, bad om nåde og tilgiving, synda vart ikkje brukt mot han, og han vart kalla "ein mann etter Guds hjerte". Apostelen Paulus hadde også noe han skamma seg over - kven har ikkje det. Han bad Herren ta det bort, men det gjorde Herren ikkje, han dekte over det - "Min nåde er deg nok, Paulus!" Det holdt for Paulus, og for David - også for deg er det nok. Det er dei fattige og ringe som har bruk for ein frelser.
Jeg gav meg ikke av med ting som var for store og for underlige for meg. Sannelig, jeg har roet min sjel som et barn som har slukket sin tørst hos sin morf. Vent på Herren. Salme 131.

torsdag 26. februar 2009

(32) Ordet - som jordmor og oppdrager

Gud, la ditt ord i nåde lykkes
og vokse både dag og natt,
men kveles og med rot opprykkes
hver vekst du ikke selv har satt!
All Satans løgn og lærdom knus!
Med Ånd og sannhet bygg ditt hus!
(Sangboken 11. M. B. Landstad)

Ved ein naturlig fødsel trengest det gjerne ei jordmor som hjelper sjølv om naturen ordner det meste aleine. Og når barnet først har komme til verden, står "bare" matinga og oppdragelsen og undervisningen igjen - og det tar gjerne storparten av livet! Kva barnefødsel var, visste også Nikodemus, men han undra seg storlig då Jesus talte om ein "ny fødsel" (Joh 3), ein fødsel av "vatn og Ånd". Jesu disipler forstod kva Jesus snakka om. Jakob skriv at Gud "har født oss etter sin vilje ved sannhets ord" (Jak 1:18), og Peter seier at "dere er gjenfødt av uforgjengelig sæd, ved Guds Ord, som lever og blir" (1 Pet 1:23). Det "sannhets ord" som er nevnt, er ordet om Jesus, det understreker apostelen Paulus klart i Romerbrevet 10:17: "Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord." Ved å fatte tillit til Guds ord om Jesus og stole på det, vert eit menneske Guds barn. Og dette barnet får sin næring og sin oppdragelse ved det samme Ordet. Dette understreker Jakob igjen i brevet sitt, 1:21-22. Jesus sjølv seier: "Mennesket lever ikkje av brød aleine, men av kvart ord som går ut av Guds munn" (Matt 4:4,, 5. Mosebok 8:3)

(31) Tillit - på tross av ...

Selv om ubesvarte hvorfor
stadig dirrer i vårt hjerte,
ber vi, Herre, gi oss tro,
tro på deg som kjemper med oss
fylt av kjærlighet i nærkamp
mot det ondes makt i verden.
(Svein Ellingsen)

tirsdag 24. februar 2009

(30) Kunnskap og kjennskap

Herre, samle nå oss alle om ditt dyrebare ord.
Som et vårregn la det falle på vårt hjertes tørre jord.
Nådig du din Ånd oss sende, og din ild i blant oss tenne!
:/:La oss i vår armod kjenne kraften av ditt rike bord. :/:
(Sangboken 19. Lina Sandell/Chr.Dick)

I vår kultur setter vi utdanning og kunnskap høgt, og krona på verket er å få en god eksamen - da kan vi legge lærebøkene på hylla og føye ei ny line i cv'en vår. På gresk har dette fått benevnelsen gnosis, viten, kunnskap, innsikt. Slik er det ikkje i den jødiske tankeverden som Bibelen er prega av. Ordet da'at og verbet yada' betyr det du får kjennskap til gjennom levande erfaring og omgang med tingen: Kunnskap (kjennskap) får vi først når tingen eller saka er blitt virksomt i våre liv og gjennomsyrer kvardagen vår. Å kjenne Gud betyr altså ikkje å ha lært sin teologi, men å ha erfart og anerkjent den levande Guds vilje og handling ned gjennom historien og i mitt eige liv. Hedningenes mangel på gudskunnskap betyr ikkje at dei var uvitande og trong meir lærdom, men at dei brydde seg ikkje om å kjenne Gud som Herre i sitt liv, Rom 1:28. Den som elsker Gud, er kjent av han, 1 Kor. 8:2-3. Jesus er nettopp openbaringen av Gud, Joh 14:7. Den som kjenner Gud, holder hans bud, 1 Joh 2:2-5, og elsker sin neste, 4:7-8. Å bli fylt av kunnskap om Guds vilje innebærer å vandre verdig for Herren, å bære frukt og å vokse i all god gjerning - gjennom kunnskapen om Gud, Kol 1:9-10

lørdag 21. februar 2009

(29) Ingen grunn til mismot!

Det finst ingen grunn til mismot for deg som på Kristus trur.
Når han fylgjer med på ferda, kva då ganga trist og stur?

Det finst ingen grunn til mismot når Gud er din gode Far.

Han alt til det beste vender,sjølv lagnaden beisk og hard.

Det finst ingen grunn til mismot om båror mot båten slær.

Når dei vil i kav deg draga, er Jesus med hjelpi nær.
(Sangboken 300, Trygve Bjerkrheim)


Revolusjonstiden i Etiopia 1974-91 var prega av frykt og terror, særlig i dei første åra. Misjonærane var forberedt på flukt og utreise og hadde pakka kufferten og fylt opp drivstofflageret. Misjonærkonferansane i begynnelsen av januar kvart år var prega av angsten for kva landets nye antireligiøse ideologi ville føre med seg. Historier om kristne ungdom som var blitt torturerte, om henretta politikarar, hatfulle slagord på tvangsinnkalla folkemøter og ungdommer som danna militsiagrupper, høyrtest over alt. Mismot og usikkerhet øydela arbeidsplaner og trivsel. Da var det at bibellæraren Johnny Bakke sang med sin fyldige og truverdige bass på konferansane fleire år på rad: Det finst ingen grunn til mismot for deg som på Kristus trur! ... Vær hugheil, mi sjel, ver glad! - Orda trøysta misjonærflokken, kanskje ville det igjen verta arbeidsvilkår dei kunne leva med i framtida. Og det vart det! "Den som frykter Herren og hører på hans tjeners røst; når han vandrer i mørke og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud!" (Jes 50:10).

(28) Guds klinkekule - i menneskers hender

I jordens natt blant skyggene i gruset
Jeg ofte tenker på Jerusalem.
Jeg tenker på det rike Faderhuset
og gripes av en lengsel mot mitt hjem.


Vi satt og høyrde TV-debatten i gårkveld om biskoppene som ikkje ville at vi skulle bore etter olje i nord, av hensyn til det globale miljøet her på jorda vår. Det er jo sant at jorda er gitt til menneskene for at vi skal ta vare på den - det er lagt ned i sjølve skaperordninga. Og så har Vårherre skapt oss med den innsikten og arbeidsevnen som var nødvendig for at vi skulle utvikle alle dei muligheter som skaperverket har å by oss. Dette kan vi gjere uten å gå veien om Bibel og kyrkje. Det virker derfor litt rart at biskoppene kjemper for miljøet når vi ser den lunkne kampen dei ellers fører mot dei antikristelige kreftene vi har i samfunnet vårt - desse åndskreftene som gjer seg utslag i abortinngrep og nye lover om ekteskapsordning og pengestøtte som blir tatt frå våre frivillighetsorganisasjoner.Tankane går til Erik Byes tankevekkande dikt om "Vår Herres klinkekule" (1985), denne som blei borte for han:
Det var vår egen Jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald og våt. Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte,men jeg kan ikke minnes om han gråt.Og vi som av den lille jord er bårenog tror at intet teller uten den,får drømme at Han leter mer i morgen og håpe at Han finner oss igjen.
C. S. Lewis kaller jorda "den tause planeten", for det er ikkje Guds representant som styrer her lenger. Vi får bare tru at dei nødrop som blir sendt til Gud frå hans "vektere" her på jord, blir høyrt og besvart av himmelens og jordas Herre (Jes. 62:6-7)