torsdag 26. februar 2009

(32) Ordet - som jordmor og oppdrager

Gud, la ditt ord i nåde lykkes
og vokse både dag og natt,
men kveles og med rot opprykkes
hver vekst du ikke selv har satt!
All Satans løgn og lærdom knus!
Med Ånd og sannhet bygg ditt hus!
(Sangboken 11. M. B. Landstad)

Ved ein naturlig fødsel trengest det gjerne ei jordmor som hjelper sjølv om naturen ordner det meste aleine. Og når barnet først har komme til verden, står "bare" matinga og oppdragelsen og undervisningen igjen - og det tar gjerne storparten av livet! Kva barnefødsel var, visste også Nikodemus, men han undra seg storlig då Jesus talte om ein "ny fødsel" (Joh 3), ein fødsel av "vatn og Ånd". Jesu disipler forstod kva Jesus snakka om. Jakob skriv at Gud "har født oss etter sin vilje ved sannhets ord" (Jak 1:18), og Peter seier at "dere er gjenfødt av uforgjengelig sæd, ved Guds Ord, som lever og blir" (1 Pet 1:23). Det "sannhets ord" som er nevnt, er ordet om Jesus, det understreker apostelen Paulus klart i Romerbrevet 10:17: "Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord." Ved å fatte tillit til Guds ord om Jesus og stole på det, vert eit menneske Guds barn. Og dette barnet får sin næring og sin oppdragelse ved det samme Ordet. Dette understreker Jakob igjen i brevet sitt, 1:21-22. Jesus sjølv seier: "Mennesket lever ikkje av brød aleine, men av kvart ord som går ut av Guds munn" (Matt 4:4,, 5. Mosebok 8:3)

(31) Tillit - på tross av ...

Selv om ubesvarte hvorfor
stadig dirrer i vårt hjerte,
ber vi, Herre, gi oss tro,
tro på deg som kjemper med oss
fylt av kjærlighet i nærkamp
mot det ondes makt i verden.
(Svein Ellingsen)

tirsdag 24. februar 2009

(30) Kunnskap og kjennskap

Herre, samle nå oss alle om ditt dyrebare ord.
Som et vårregn la det falle på vårt hjertes tørre jord.
Nådig du din Ånd oss sende, og din ild i blant oss tenne!
:/:La oss i vår armod kjenne kraften av ditt rike bord. :/:
(Sangboken 19. Lina Sandell/Chr.Dick)

I vår kultur setter vi utdanning og kunnskap høgt, og krona på verket er å få en god eksamen - da kan vi legge lærebøkene på hylla og føye ei ny line i cv'en vår. På gresk har dette fått benevnelsen gnosis, viten, kunnskap, innsikt. Slik er det ikkje i den jødiske tankeverden som Bibelen er prega av. Ordet da'at og verbet yada' betyr det du får kjennskap til gjennom levande erfaring og omgang med tingen: Kunnskap (kjennskap) får vi først når tingen eller saka er blitt virksomt i våre liv og gjennomsyrer kvardagen vår. Å kjenne Gud betyr altså ikkje å ha lært sin teologi, men å ha erfart og anerkjent den levande Guds vilje og handling ned gjennom historien og i mitt eige liv. Hedningenes mangel på gudskunnskap betyr ikkje at dei var uvitande og trong meir lærdom, men at dei brydde seg ikkje om å kjenne Gud som Herre i sitt liv, Rom 1:28. Den som elsker Gud, er kjent av han, 1 Kor. 8:2-3. Jesus er nettopp openbaringen av Gud, Joh 14:7. Den som kjenner Gud, holder hans bud, 1 Joh 2:2-5, og elsker sin neste, 4:7-8. Å bli fylt av kunnskap om Guds vilje innebærer å vandre verdig for Herren, å bære frukt og å vokse i all god gjerning - gjennom kunnskapen om Gud, Kol 1:9-10

lørdag 21. februar 2009

(29) Ingen grunn til mismot!

Det finst ingen grunn til mismot for deg som på Kristus trur.
Når han fylgjer med på ferda, kva då ganga trist og stur?

Det finst ingen grunn til mismot når Gud er din gode Far.

Han alt til det beste vender,sjølv lagnaden beisk og hard.

Det finst ingen grunn til mismot om båror mot båten slær.

Når dei vil i kav deg draga, er Jesus med hjelpi nær.
(Sangboken 300, Trygve Bjerkrheim)


Revolusjonstiden i Etiopia 1974-91 var prega av frykt og terror, særlig i dei første åra. Misjonærane var forberedt på flukt og utreise og hadde pakka kufferten og fylt opp drivstofflageret. Misjonærkonferansane i begynnelsen av januar kvart år var prega av angsten for kva landets nye antireligiøse ideologi ville føre med seg. Historier om kristne ungdom som var blitt torturerte, om henretta politikarar, hatfulle slagord på tvangsinnkalla folkemøter og ungdommer som danna militsiagrupper, høyrtest over alt. Mismot og usikkerhet øydela arbeidsplaner og trivsel. Da var det at bibellæraren Johnny Bakke sang med sin fyldige og truverdige bass på konferansane fleire år på rad: Det finst ingen grunn til mismot for deg som på Kristus trur! ... Vær hugheil, mi sjel, ver glad! - Orda trøysta misjonærflokken, kanskje ville det igjen verta arbeidsvilkår dei kunne leva med i framtida. Og det vart det! "Den som frykter Herren og hører på hans tjeners røst; når han vandrer i mørke og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud!" (Jes 50:10).

(28) Guds klinkekule - i menneskers hender

I jordens natt blant skyggene i gruset
Jeg ofte tenker på Jerusalem.
Jeg tenker på det rike Faderhuset
og gripes av en lengsel mot mitt hjem.


Vi satt og høyrde TV-debatten i gårkveld om biskoppene som ikkje ville at vi skulle bore etter olje i nord, av hensyn til det globale miljøet her på jorda vår. Det er jo sant at jorda er gitt til menneskene for at vi skal ta vare på den - det er lagt ned i sjølve skaperordninga. Og så har Vårherre skapt oss med den innsikten og arbeidsevnen som var nødvendig for at vi skulle utvikle alle dei muligheter som skaperverket har å by oss. Dette kan vi gjere uten å gå veien om Bibel og kyrkje. Det virker derfor litt rart at biskoppene kjemper for miljøet når vi ser den lunkne kampen dei ellers fører mot dei antikristelige kreftene vi har i samfunnet vårt - desse åndskreftene som gjer seg utslag i abortinngrep og nye lover om ekteskapsordning og pengestøtte som blir tatt frå våre frivillighetsorganisasjoner.Tankane går til Erik Byes tankevekkande dikt om "Vår Herres klinkekule" (1985), denne som blei borte for han:
Det var vår egen Jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald og våt. Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte,men jeg kan ikke minnes om han gråt.Og vi som av den lille jord er bårenog tror at intet teller uten den,får drømme at Han leter mer i morgen og håpe at Han finner oss igjen.
C. S. Lewis kaller jorda "den tause planeten", for det er ikkje Guds representant som styrer her lenger. Vi får bare tru at dei nødrop som blir sendt til Gud frå hans "vektere" her på jord, blir høyrt og besvart av himmelens og jordas Herre (Jes. 62:6-7)

tirsdag 20. januar 2009

(27) Samfunnsmåltidet

Kom, la oss kjærlig vandre, og legge hånd i hånd,
og holde av hverandre i dette trengsels land!
Som barn vi være må, på veien ikke stride,
Guds engler ved vår side som søsken med vil gå.
(Sangboken 565: Kom, søsken. G.Tersteegen)

Vi føler sterkt fellesskapet i gruppa når vi deler et måltid sammen. Da er det lettere å få samtalen på gli og bli kjent med kvarandre. Dette måltidssamfunnet kjenner vi også i samband med nattverdet, måltidet kring Herrens bord. Påskelammet ved utgangen frå Egypt var eit familiemåltid for israelittene, og blodet vart strøket på dørstokkane som einaste redningsmiddel mot Guds dom og vreide. Dette var den gamle pakts blod. Jesus taler om den nye pakts blod utrent til soning for våre synder. På grunnlag av dette blodet får vi syndenes forlatelse og står i nåde (velvilje) hos Gud.
Bildet her viser Olav Fjose og Gordon Klungland ved nattverdbordet på bedehuset i Flekkefjord. Siden nattverdforvaltning i 1913 vart tillatt også utenfor kyrkjene, har vi gjerne kalt slik nattverd "fri" fordi den var ikkje bundet til ein statkyrkjelig prest. Denne nemninga bør vi slutte med, nattverd er nemlig ganske enkelt nattverd samme kva hus den vert forvalta i. At vi har ulike ordninger og liturgier i dei forskjellige kyrkjer og bedehus, gjer ikkje dette nådemiddelet større eller mindre av den grunn. Velsignelsens kalt, som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet somvi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi ett legeme (både lokal forsamling og verdensvid kyrkje) enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød (1 Kor. 10:16-17)

mandag 19. januar 2009

(26) Når Gud skjuler seg.

Skyer skjule kan min himmel, sorg og smerte titt meg når,
men i alle trengslers vrimmel, Jesus ved min side står.
Jeg vil prise ham som døde korsets bitre død engang.
Og når jeg ham snart skal møte, klinge skal den samme sang.
(Sangboken 87. Rowley: Jeg vil synge ut for alle)


Asbjørn Gjedrem, f. 1933, slutta som rektor ved Tonstad skole for å bli leiar for Misjonssambandet i Flekkefjord Felleslag høsten 1980. Året før hadde han blitt innvalgt som medlem av NLMs Hovedstyre. Så fekk han kreft, og det bar til rikshospitalet. På ein dag han følte seg betre der, stod han i dusjen og sang "Jeg vil synge ut for alle". Då han begynte på det tredje verset, stilna sangen brått. Pleiarane for inn for å sjå kva som hadde hendt. Dei fant han død på golvet i dusjen, "sorg og smerte" hadde nådd han - men nå var han fri. Det var den 19.august 1981.
I våre liv opplever vi ofte Gud som "skjult", slik det står om han i Jes 45:15. Lærdommen frå Job 35:14 er også nyttig for oss: "Sjølv om du seier at du ikkje ser han, ser han likevel din sak - og du lyt vente på han."(bildet viser Jobs pinsler og de som kom for å irettesette han). Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg. Da min vrede strømmet over, skjulte jeg mitt åsyn for deg et øyeblikk, men med evig miskunnhet forbarmer jeg meg over deg, sier Herren, din gjenløser (Jes 54:7-8)

(25) Frels dem fra døden!

Den som eingong høyrde ropet
frå dei store folkeslag:
Kom og hjelp oss for vi vandrer
utan von og utan dag!
Aldri, aldri meir han gløymer
denne såre sukk som stig
frå dei arme folk som ventar
medan deira livssol sig
(Sangboken 701. Trygve Bjerkrheim)
Misjonær Steinar Harestad fortalde om eit maleri han hadde sett i sin ungdom: I eit tørt og øde landskap var mennesker på vandring mot ein avgrunn med flammer og fjell. Dei såg ut til å vandre mot døden. Orda frå Ordsp. 24:11-12 slo ned i han: Frels dem som hentes til døden, og de som vakler hen for å drepes - måtte du kunne holde dem tilbake! Uten Jesus er eit menneske allerede dømt, seier Guds ord (Joh 3:18). Jesus såg markene, dei var alt kvite til høsten (Joh 4:35), ein herjet og forkommen masse av mennesker utan hyrding (Matt 9:36). Er din nød for desse menneskene liten, då skal du be om at Jesus må få dra deg nærare seg. Den som blir i meg, han bærer mye frukt, sa Jesus (Joh 15:5)

søndag 11. januar 2009

(24) Bønn og paracet

Sørg for legem og for sjel til min livsvei ender,
Jeg dem trygt i ve og vel gir i dine hender.
Sørg, o kjære Gud, især for mitt hjertes tanker,
at de, hvor som helst jeg er, aldri fra deg vanker.
Sørg for gods og hus og hjem, for mitt navn og ære;
heller ikke korset glem, som jeg her må bære!
Sørg for meg hver stund, hvert sted på min ferd her nede,
sørg at jeg herfra i fred farer til din glede.
(Sangboken 379. Ludämilia. Landstad)


Vi har alle hørt mye om "Snåsamannen" i det siste, ingen har grunn til å tvile på at han har Gud-gitte evner til å diagnostisere og helbrede. Fleire har ei slik nådegave, det ser vi i Bibelen. Samtidig veit vi at Herren og hans apostler tok i bruk det som skaperverket hadde av lindrande og helbredande midler. - Tannverken min i går og i natt gjekk midlertidig over ved bønn og eit par paracetter. I morgen vonar eg å få hjelp av tannlegen til å fullføre helbredelsen. Bildet viser misjonær og sykepleier Jorunn Hamre som gir lindring til ein pasient i Sør-Etiopia. På bildet som henger på veggen i klinikken ser vi Jesus som helbreder ein blind. Sjukdom høyrer med til den forgjengeligheten menneskene og heile skaperverket er lagt under. Også dette kan vi nemne for han som har båret våre sjukdommer (Jes 53), og bruke dei middel han har gitt oss her i verden. "Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med. Ikke en sjel mot døden uten hans kjærlighet! ... Tro det når ubeskyttet midt i en kamp du står! Tro det når helt alene du med en smerte går!" (Sangboken 404. I.P.Fougner). Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. (Jakobs brev 5:14-15)

torsdag 8. januar 2009

(23) Å legge av byrder

Takk at du tok mine byrder, eit høgfjell av skuld og av skam.
Du bar det på skuldrene dine, du skuldlause sonofferlam.

Takk at du bar mine synder, betalte mi skyhøge skuld,
med blod rå ditt fullkomne hjarta, og ikkje med sylv eller gull.

(Sangboken 288. Bjerkrheim)




So vil ved korset eg standa, med undring er ser: Eg er fri!
Eg skal ikkje døy, eg skal leva, med Jesus til æveleg tid!

Bildet øvst er frå Awasa i Etiopia, der jentunger kom for må selge sine vedbører - dei kunne vere ganske tunge. Det andre bildet er også frå Awasa - frå misjonæranes feriestad. Vi har kvar våre bører å bere, både dei som heidenskapet legg på folkeslaga, og dei oppgavene som tynger på misjonærane. Hos Jesus får me leggje dei av, rette ryggen og gå vidare - til nye oppdrag og eit nytt, vonfullt liv sammen med han. Våre sjukdommer har han tatt på seg, våre piner har han båret ... Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham (Jes 53:4-6)

onsdag 7. januar 2009

(22) Bare ein dag om gongen

Dagen i går er forbi, morgendagen har ingen sett.
I dag - i dag - hjelper Herren! I dag - i dag - hjelper Herren!



Det er Alf Prøysen vi har fått denne strofa frå: "Du skal få en dag i mårrå som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter til." Den kan vere god å ta med seg når dagen i dag er fylt med nederlag og misbrukte muligheter. Men det er ikkje alltid vi kan kvitte oss med fortida så enkelt som vi kaster eit kladdepapir i papirkorga. Ofte vil gjorte gjerninger forfølge oss og framtidige oppgaver ligge som ei bør på tanker og sinn. Kva så? Det er heller ikke slik at vi har eierskap til morgendagen -vi veit nemlig ikkje om vi får oppleve den. Gud sier det på en annen måte: Vi skal få regne med at gårsdagens misgjerning er oppgjort, tilgitt og tildekket - for Jesu skuld. Men i dag har Herren oppgaver for oss, som hans reiskap for å nå våre medmennesker med sin godhet og velvilje. Heldigvis skal vi få ta ein dag om gongen i vårt tilmålte liv her i verden. Men hva med morgendagen? Jo, den ligg i Guds hand. Nokre handlinger lyt planleggjast av oss, både ved praktisk førebuing og ved bønn.Og så sovner vi om kvelden i tillit til at "her ned når hans evige armer" (5.Mosebok 33:27). I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du lar meg bo for meg selv i trygghet (Salme 4:9).

(21) Jesus i krybben - og på korset

Du ser kanskje Jesus som barnet i krybben,
og hyrder på marken og vismenn på kne.
Med stjerner som stråler og engler som synger,
gir stemningsfull glede og budskap om fred

Men har du sett Jesus som lider på korset,
som soner for din skyld, som lindrer din nød;
og har du sett Jesus som står opp av graven,
gir håp om et nytt liv og seier over død?
(Sangboken 150. Jan Byfuglien)

Det er spennande med julegaver. I tillegg til gode og harde bokpakker fekk eg også ein liten pakke frå eit av barnebarna. Figuren ini var ikkje til å ta feil av: Eit halvt valnøttskall med ein tydelig babyfigur inni, omkransa av ein stråliknande tøybit. Denne "krybba" var plassert på ei rund trefjøl med den tydelige inskripsjonen "Jul i eit nøtteskall". Den talte til meg: Jul er ikkje stjerner og lys, dekorasjoner og juletre og pinnakjøtt og gaver. Det er Guds sønn som kom med til jord som eit lite barn, og som enda opp på korset - for mine synders skyld. Ham, som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd (ofret som syndeoffer) for oss, for at vi i ham skal bli frikjent (rettferdiggjort) for Gud. (2.Kor. 5:21)