(10) Herren trøster motløse sendebud

Høstens Herre, når du sender dine ut i arbeidsklær -
noen helt til jordens ender, andre inn i bønnevakt -
går de alle i det kallet du på hver av dem har lagt.

Dagens gjerning ligger rede for at de skal gå i den,
derfor er du selv tilstede der du sender dine hen.
Takk for alle som i kallet fikk frimodighet igjen!

Der er de som gikk seg trette av den motgang verden gav.
Herre, du må gjenopprette mot som tvilen ødela.
Si til alle som fikk kallet: "Det var meg du fikk det fra!"
(Sangboken 732. Braun / König)

NLMs misjonærer samlet til konferanse i Awasa 1964, foto: Eirik Kløve.

Misjonærarbeidet er over evne og kan føra til personlig nederlag og motløyse. Forandringer i kyrkjas strategi og metoder kan koma i motsetning til sendebudets kallsvisjon. I dag brukest teltmisjonærar og ettåringer og hjelpearbeidarar for å nå ut. Men oppgaven er den samme: Enten vera aktiv i ein sendegruppe, eller sjøl gå ut! Vår Herre Jesus går med!
Gjør alle folkeslag til mine disipler idet dere døper dem og lærer dem å holde alt jeg har befalt dere. - Kristi kjærlighet tvinger oss. (Jesu ordre til sine disipler, Matt 28:18-20, og Paulus sitt gjensvar, 2.Kor 5:14-15) (TS - 25.11.08)

(9) Veirydding og anna hjelp

Kom søsken, la oss haste ...

De sterkeste de svake skal hjelpe trofast frem,

så ingen går tilbake, men sammen alle hjem,
så fremad, la enhver seg selv for intet akte

og kun deretter trakte at Gud ham allting er!

(Sangboken 565. G. Tersteegen. G.Jensen)

Me har eit stort og praktisk bedehus her i Flekkefjord, men regner ikkje med at Gud aleine skal ta seg av vedlikehaldsarbeidet. Me lyt sjå etter det elektriske anlegget, høgtalarane og malingsslitne deler sjølv. Kva så med forsamlinga her på huset, dei som kanskje ikkje føler seg heime her eller ikkje kjem innanfor i det heile tatt? Her lyder ordet frå Herren: "Rydd vei! Ta bort anstøt og steinar! (Jes 57:14 og 62:6-10) Bonden veit at såing kan lite nytte dersom ikkje jorda vert bearbeidt på førehand. Stein og ugras må bort, plog og harv må brukast. Makter våre mange bedehusaktiviteter å ta bort ugras og anstøt og gjera Ordet og samfunnet tilgjengelig for "bedehusframande"?
Da sa Ånden til diakonen Filip: Gå dit bort og hold deg nær til den vognen! Filip løp da borttil, og hørte at den etiopiske embetsmannen leste profeten Jesaja 53, og sa: Skjønner du det du leser? Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg? ... Hvem er det profeten sier dette om? ... Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han evangeliet om Jesus for ham. (Apg 8:29-35 ) (TS - 24.11.08)

(8) Har me bruk for to talsmenn?

Ånd over ånder, kom ned fra det høye, evig med Fader og Sønnen én Gud; Kom du som sjelene sammen kan føye,
kom og gjør rede din himmelske brud! Kalle, forssamle, og Jesus for klare, bygge Guds kirke, opplyse hans folk.
Det er din gjerning, la oss den erfare, kom, du Guds kjærlighets mektige tolk. (Sangboken 57. Johan Nordahl Brun)

Ein talsmann er bare eit anna ord for ein advokat, på gresk kallest han paraklet som betyr "ein som er tilkalt (til hjelp for eit menneske i nød)". Den lidande Job hadde bruk for ein slik talsmann i himmelen (Job 16:19-21), det samme har eit Guds barn som synder i dag (1 Joh. 2:1-2). Denne talsmannen er Jesus som dekker over våre synder innfor den hellige Guds domstol. Ved tilliten til denne talsmannens soningsdød er me frikjent (erklært rettferdig) for Gud. - Den hellige Ånd er også kalt talsmann, han er vår hjelper og trøster mens me er her i verden. Han peiker på Jesus slik at mennesker får tillit til han (sjå bildet frå Waddera kyrkje i Etiopia), han oppmuntrer og oppbygger og rettleier dei truande på livsveien. Derfor har me bruk for begge talsmenn Gud har gitt oss. Jeg går bort ... og jeg vil be Faderen og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig. (Jesus i avskjedstalen til sine disipler, Joh 14:2 og 16-17) (TS - 22.11.08)

(7) To veier - til kva?

To veier ligger foran deg, og en må du gå,

velg rett og velg i tide, om du vil målet nå.

Den ene går til himmelen, til herlighet hos Gud,

den andre vil deg føre, til sist i mørket ut.

Veiskille møter me over alt, og veiene er forskjellige. Kva me skal velge? Jo, det må vel vera den som me veit fører dit me skal. For kort tid siden kom ei sang av Odd Børretsen (82), Paradise Bay, der han seier bl. a. "Jeg skal ut og seile, bror ... Jeg lette sikkert etter no' en gang for lenge siden, noe eventyrlig som var glemt. Men hva det var jeg lette etter, har jeg faktisk glemt. ... Jeg vet ikke hvor jeg skal, men jeg vet at jeg skal reise langt. Kanskje sovner jeg der ute ... Nå seiler jeg min siste tur ..." Var det barnetrua Børretsen hadde gløymt, sjølve kompasset for sailasen eller vandringen? Ein ting er i alle fall sikkert: Valg av livsvei starter ikkje ved døden, men lenge før. Derfor er det Jesus seier: døyp dei og lær dei. Me lyt oppmuntra og oppbygga kvarandre på veien, om me skal nå målet.
Men ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan gjøre etter det. Se, jeg har i dag lagt fram for deg livet og det gode, og døden og det onde. Jeg byder deg i dag å elske Herren din Gud, og vandre på hans veier ... Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt! (Moses til Israels folk ved grensen til det lovede land, 5M 30:14-19) (TS - 21.11.08)

(6) Famling i mørket

Vis meg veien, kjære Frelser, til en tro så sterk og klar,

at jeg midt i tidens mørke ser din klarhet underbar.

Du som all min svakhet kjenner, du som mine synder bar,

du, den beste iblant venner, kun hos deg jeg trygghet har.

(Sangboken 552. Fanny Crosby)

Uten bekymringer går ein kristen ei lys framtid i møte, og skulle han dumpe opp i ein vanske, vil hans himmelske Far utfri han fra nøden ganske straks. Det står jo slik i Salme 50:15 ("kall på meg på nødens dag ..."). Er dette heile sanninga? Nei, vandring i mørket er nemlig nevnt både i Salme 23 ("Herren er min hyrding.") og i Jes 50:10 (" ... når intet lys skinner for ham ..."). Job blei utfordra av ein skjult Gud, det "anfekta" han (angrep tilliten hans til Gud) at Gud plaga han med sjukdom og tvil. (Bildet viser hyener som jakter i nattemørket, Awasa, Etiopia) Men til sist, nettopp gjennopm mørket og anfektelsen, lærte han Gud å kjenna som gjenløser og advokat.

Jeg har mitt vitne i himmelen, min talsmann som taler min sak for Gud. - Jeg vet at min gjenløser lever. - Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak. Bare vent på ham. (Job 16:19-20, 19:25, 35:14) (TS - 20.11.08)

(5) Komme ditt rike!

Dann du meg, Herre, helt ved din Ånd,
Form meg som leret i mesterhånd.
Ta meg og dann meg slik som du ser
Gagner min sjel og saken din mer.
(Rop1985:20. A.A. Pollard)

"Guds rike" er ingen geografisk størrelse, men innbefatter dei menneskene som har mottatt Gud som deira Herre og Frelser. Dei har høyrt og tatt imot evangeliet om Jesus, og lever som Guds barn her i verden. Dei er kalla "Rikets barn" som Jesus bruker for å nå andre med frelsesbudskapet (Matt 13:38). Bønna "komme ditt rike" betyr å stille seg til disposisjon for Herren. (Bildet viser Bibelskoleundervisning på Tabor, Awasa, Etiopia)

For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. (Paulus sitt vitnemål, Rom 1:16)(TS - 20.11.08)

(4) Bønnestund

Herre, til deg får jeg komme, stille meg åpen for deg.

Jeg kan ikke skjule det minste, du kjenner hver tanke i meg.

Men enda du vet om min skrøpelighet,

får jeg likevel komme som jeg er.

All din tale er sann, og den gjør at jeg kan

være trygg på at du har meg kjær.

(Sangboken 578. C.Hultgren. V. Kristensen)

Det var etiopisk langfredag i Awasa, me var sammen med Jorunn Sørbø på "Mesqel Adebabay", byens store festplass, der dei kristne samlast til stormøte i 9-tida om morgonen. Folk strømte til, kanskje var eit par tusen samla då me gjekk heim att etter halvannen time. Kva dei gjorde der? Dei bad. Ståande med hendene rekte mot himmelen prisa dei Jesus for korset og oppstandelsen. Liggjande på kne med panna mot jorda gråt dei over sine synder og ropte til Herren om nåde og miskunn. Leidarane stod på platforma med svært gode høgtalarar og nedbad Guds velsigning og visdom for landets regjering, for byens og menighetane der, for studenter og kjøpmenn og andre arbeidsfolk. Det greip oss å vera midt oppi denne bønnestunda der svært mange truande frå ulike kyrkjesamfunn i byen var samla.

Mitt hjerte er rolig, Gud, jeg vil synge og lovprise. ... Vis deg høy over himmelen, Gud! Vis din herlighet over all jorden! Hjelp med di høyre hand og bønnhør oss, for at de du elsker må bli frelst! (Salme 108:2 og 6-7) (TS - 19.12.08)

(3) Han er meg nær

Han lever! Han lever, den Herre Jesus Krist.

Hver dag jeg får, han med meg går, og bær' meg hjem til sist.

Han lever, han lever, i frelsen gir meg del.

Du spør meg: Hvordan vet du det? Han lever i min sjel!

(Sangboken 670. A.H.Ackley. T.Bjerkrheim)

Ein kveld i Awasa var me bedt bort til ein av medmisjonærane ved Tabor Evangelical College, og der fekk me sjå og høyra ein fin songvideo fra Geither's Band i Jerusalem. Avslutningssangen var denne: "Because He lives, I can face tomorrow! Because He lives, my fear is gone. I can face tomorrow because I know He holds the future!" (Eg frykter ikkje for morgendagen for eg veit at Han lever! Han held morgendagen i si hand!). Det var ei fin påminning og godt løfte å sovna på den kvelden. Me visste at det var sant! (Foto: Den tomme grava i Jerusalem)

Jesus trådte fram, talte til dem (sine tilbedende og tvilende disipler) og sa: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord! ... Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" (Misjonsbefalingen, Matt 28:18-20) (TS - 19.11.08)

(2) Ingen angst meir

Aldri redd for mørkets makt!

Stjernene vil lyse,

med et Fadervår i pakt,

skal du aldri gyse.

(Sangboken 414. Chr. Richardt)

Kona mi, Bjørg, måtte opp kl. 06.15 fordi ho hadde morgenvakt på Flekkefjord Sykehus - det var noen som hadde bruk for henne der. Men natta hadde vore lang og angstfylt. Ho hadde nemlig hatt eit par akutte allergiske reaksjoner i det siste, av ukjent årsak. Det var eine sida av tunga som plutselig tok til å hovna opp. Hurtigvirkande medisiner og ei overnatting på sykehuset hadde vore nødvendig. Nå tenkte ho på kva som ville henda dersom denne reaksjonen plutselig kom når ho var langt frå lege og medisin. Me trøysta kvarandre utpå natta med at både livet og helsa vår lå i Guds hand. Då ho kom tilbake utpå ettermiddagen fortalde ho at eit løftesord frå Gud hadde stått for henne like siden ho kjørte heimantfrå, og ført henne gjennom dagens forskjellige oppgaver: Vær langt fra angst, for du skal ikke ha noe å frykte, og fra redsel, for den skal ikke komme nær til deg! (Jes 54:14)

Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd (Jes 41:10) (TS - 18.11.08)

(1) Når Gud kaller til regnskap

For din nådetrone faller jeg med ydmyk anger ned,

ber og roper og påkaller: Herre, ha tålmodighet!

Jesus, kom med dine summer, og min gjeld for meg betal!

Frels min sjel fra evig kummer, be meg inn i himlens sal!

(Sangboken 165. M. B. Landstad

Den pensjonerte evangelisten Fiqre Teferri var blitt drept i ei bilulykke i Awasa i Etiopia, og Hoggane Evangeliske Kirke var fullsatt på gravferdsdagen. Pastor Shiferraw avslutta sin tale slik: "Me er samla her i kirken for å vera nær og trøste dei etterlatte og bli minna om at neste gong kan det vera eg eller du som ligg her i kista. Det var greitt nok for Fiqre, hans sak var i orden, han var eit Guds barn og ferdig til å reisa herifrå. Men korleis er det med deg? Er din sak i orden med Gud?"

Jesus sa: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve, om han enn dør." (Oppvekkelsen av Lasarus, Joh. 11:25)(TS - 18.11.08)