(4) Bønnestund

Herre, til deg får jeg komme, stille meg åpen for deg.

Jeg kan ikke skjule det minste, du kjenner hver tanke i meg.

Men enda du vet om min skrøpelighet,

får jeg likevel komme som jeg er.

All din tale er sann, og den gjør at jeg kan

være trygg på at du har meg kjær.

(Sangboken 578. C.Hultgren. V. Kristensen)

Det var etiopisk langfredag i Awasa, me var sammen med Jorunn Sørbø på "Mesqel Adebabay", byens store festplass, der dei kristne samlast til stormøte i 9-tida om morgonen. Folk strømte til, kanskje var eit par tusen samla då me gjekk heim att etter halvannen time. Kva dei gjorde der? Dei bad. Ståande med hendene rekte mot himmelen prisa dei Jesus for korset og oppstandelsen. Liggjande på kne med panna mot jorda gråt dei over sine synder og ropte til Herren om nåde og miskunn. Leidarane stod på platforma med svært gode høgtalarar og nedbad Guds velsigning og visdom for landets regjering, for byens og menighetane der, for studenter og kjøpmenn og andre arbeidsfolk. Det greip oss å vera midt oppi denne bønnestunda der svært mange truande frå ulike kyrkjesamfunn i byen var samla.

Mitt hjerte er rolig, Gud, jeg vil synge og lovprise. ... Vis deg høy over himmelen, Gud! Vis din herlighet over all jorden! Hjelp med di høyre hand og bønnhør oss, for at de du elsker må bli frelst! (Salme 108:2 og 6-7) (TS - 19.12.08)