(6) Famling i mørket

Vis meg veien, kjære Frelser, til en tro så sterk og klar,

at jeg midt i tidens mørke ser din klarhet underbar.

Du som all min svakhet kjenner, du som mine synder bar,

du, den beste iblant venner, kun hos deg jeg trygghet har.

(Sangboken 552. Fanny Crosby)

Uten bekymringer går ein kristen ei lys framtid i møte, og skulle han dumpe opp i ein vanske, vil hans himmelske Far utfri han fra nøden ganske straks. Det står jo slik i Salme 50:15 ("kall på meg på nødens dag ..."). Er dette heile sanninga? Nei, vandring i mørket er nemlig nevnt både i Salme 23 ("Herren er min hyrding.") og i Jes 50:10 (" ... når intet lys skinner for ham ..."). Job blei utfordra av ein skjult Gud, det "anfekta" han (angrep tilliten hans til Gud) at Gud plaga han med sjukdom og tvil. (Bildet viser hyener som jakter i nattemørket, Awasa, Etiopia) Men til sist, nettopp gjennopm mørket og anfektelsen, lærte han Gud å kjenna som gjenløser og advokat.

Jeg har mitt vitne i himmelen, min talsmann som taler min sak for Gud. - Jeg vet at min gjenløser lever. - Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak. Bare vent på ham. (Job 16:19-20, 19:25, 35:14) (TS - 20.11.08)