Din rikssak, Jesus, være skal, min største herlighet.
Takk, at jeg også fikk ditt kall og skal få være med.
Uverdig er jeg, Herre kjær, å stå som lem i rikets hær.
Men du som gav meg vennenavn og tok meg ømt inn i din favn,
vil gi meg makt, å gå hvor du har sagt.
(Sangboken 705. Karl Ludvig Reichelt)
Denne misjonssongen vart skrive julen 1912 av Kina-misjonær Karl Ludvig Reichelt. Som 20-åring hadde han begynt på Misjonsskolen i Stavanger 1897, og vart grepen av songen dei sang under første andaktsstunda han tok del i der: "Jesus, Jesus, ham alene står mitt hjertes lengsel til, det forplikter til det ene: At jeg vil hva Jesus vil, så i ham jeg glad og mild roper: Herre, som du vil. - Synes noe meg å nytte, som vil bli til sorg for deg. Å, så la det fra meg flytte, Gi kun det som tjener meg! Intet annet på meg spill, gi meg deg og hva du vil. - Fullfør så din gode vilje, Herre, i og ved meg, du, så skal ingen makt oss skille, ingen glede, ingen gru. Hjertet legger dette til, midt i døden: Som du vil!" (Elisabeth Ludämilia, Sangbokern 524). Dette "uttrykk for et gudinnviet hjerteliv" vart misjonærens motto like til han døydde på sitt "siste oppdrag" i Hong Kong som 74-åring (1952). Apostlene kjente på den samme lengselen etter å fremja Guds rikssak, etter at dei hadde fått Åndens frimodighet på pinsedagen. Paulus gir uttrykk for det samme pågangsmotet i Ef. 6:19-20, og legger til: Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker - For Kristi kjærlighet tvinger oss - Han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem. (2. Kor. 5:11-15)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar