(11) På Tabor og ned igjen

Det er lett å leve på toppen av fjellet
når du kjenner freden i hjerte og sinn,
men alt forandres og der nede i dalen
blir troen prøvet når livet er tungt.

Men den Gud som er med deg på toppen av fjellet,
han er der også i den dypeste dal.
Og den Gud som du tror på når dagene skinner,
han er der også i den mørkeste natt.
(Sang brukt av Flekkefjord Musikklag)

På Tabor-fjellet fekk Peter, Jakob og Johannes oppleva ein ufattelig nærhet til Jesus, hans guddommelighet og storhet. Men nedenfor fjellet møtte dei ei vond ånd som ikkje lot seg driva ut av ein stakkar. I si hjelpesløyse måtte dei gå til Jesus igjen (Mark 9:2-29). I vår eigen kvardag kjenner me ofte på svakhet og oppgitthet når spørsmål ikkje får svar og nødropa våre ikkje når fram. Likevel skal me i dag minnast og halda fast på det me alt har fått opplevd og gjerne klynga oss til dei løftessvar me fekk i går, då Gud kjentest så nær. (Bildet er av ein ukjent kristen eg møtte på Tabor-fjellet i Awasa, med byen i bakgrunnen).
Det var ikkje kløktig uttenkte eventyr (myter) vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet ... og vi hørte røsten lyde fra himmelen. Desto sterkere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. (Peters vitnemål om opplevelsen på fjellet, 2.Pet 1:16-19) (TS - 02.12.09)