(20) Skulle da bekymring ta meg fangen?

Selv han alle dager nær vil være,

for hver særskilt dag med særskilt trøst.
Hver en dags bekymring vil han bære,

stille stormen med sin allmakts røst.
Og sin dyre eiendom bevare, denne omsorg har han tatt på seg.

Til din dag skal og din styrke svare, ‑ dette løftet gav han meg.
Blott en dag, Sangboken 238. Lina Sandell)

Alle platene på komfyren er på, julematen varmes og kokes i grytene, ute er det sterke vindkast og kaldt høstregn. Så blinker det plutselig eit par gonger i lyset, og det kjem eit tungt sukk frå husmora: "Kva skal eg vel gjera dersom strømmen går nettopp nå? Korleis skal det vel gå med julemiddagen då?" - Kjenner du deg igjen? Me vert ofte bekymra, ja reint fortvila når me står overfor vonde og uhandterlige muligheter, og gløymer dei trøstefulle løtfesorda av Jesus om ikkje å vera bekymra for noe . Me skal huske på at Herren har enda meir omsorg for oss enn han har for liljene på marka og dei bekymringsløse fuglane - slik som desse egyptiske gjessene ved Awasasjøen i Etiopia. Vår praktiske kvardagssans og tillit til eigne krefter lar seg ikkje så lett innordnast under Herrens allmakt, og så kjem angsten og bekymringane snikande inn i livet vårt og tankane våre. Husk, det vil helst gå godt. Kvifor det? Jo, fordi du er i Herrens hand! Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Filipperbrevet 4:6-7)

(19) Året er nytt - nåden den samme

Saligheten er oss nær, opp mitt hjerte, opp min tunge,

opp om Jesu navn å sjunge, om hvor dyrebart det er!

Alt som i meg er, seg fryde, til min Frelser lov og fryd,

så min jubelsang skal lyde, like inn i paradis.
(Sangboken 120/Salmeboken 160. Brorson)

I Salmeboken står denne salmen under nyttårsdagen, slik den opprinnelig var skriven i 1832, med ordet nyttårssang i staden for jubelsang i vers 1, og hentydning til Jesu omskjærelse i vers 3. (Luk 2:21). Våre år kommer og går, men Gud er den samme - slik det står skrive i Bibelens "nyttårssalme" 102. Og den Frelseren han sendte til jord, er den samme i går og i dag, ja, til evig tid (Heb. 13:8). Det nye året me går inn - og den tida me lever i - kan kallest eit "jubelår", då fanger settest fri og evangeliet forkynnest for fattige (Jes 61:1f, Luk 4:18-21), slik kvart 50. år kaltest i det gamle Israel. Benevnelsen "nådeår" er også dekkande fordi nåde er nettopp Guds kjærlighet og velvilje mot menneskene i Jesus Kristus, slik englene sang det på Betlehemsmarkene: Ære være Gud i det høyeste, fred på jorden, blant mennesker Guds velbehag (Luk 1:14). Og kvart årsskifte bringer oss nærare Jesu gjenkomst!

(18) Din rikssak, Jesus.

Din rikssak, Jesus, være skal, min største herlighet.

Takk, at jeg også fikk ditt kall og skal få være med.

Uverdig er jeg, Herre kjær, å stå som lem i rikets hær.

Men du som gav meg vennenavn og tok meg ømt inn i din favn,

vil gi meg makt, å gå hvor du har sagt.

(Sangboken 705. Karl Ludvig Reichelt)

Denne misjonssongen vart skrive julen 1912 av Kina-misjonær Karl Ludvig Reichelt. Som 20-åring hadde han begynt på Misjonsskolen i Stavanger 1897, og vart grepen av songen dei sang under første andaktsstunda han tok del i der: "Jesus, Jesus, ham alene står mitt hjertes lengsel til, det forplikter til det ene: At jeg vil hva Jesus vil, så i ham jeg glad og mild roper: Herre, som du vil. - Synes noe meg å nytte, som vil bli til sorg for deg. Å, så la det fra meg flytte, Gi kun det som tjener meg! Intet annet på meg spill, gi meg deg og hva du vil. - Fullfør så din gode vilje, Herre, i og ved meg, du, så skal ingen makt oss skille, ingen glede, ingen gru. Hjertet legger dette til, midt i døden: Som du vil!" (Elisabeth Ludämilia, Sangbokern 524). Dette "uttrykk for et gudinnviet hjerteliv" vart misjonærens motto like til han døydde på sitt "siste oppdrag" i Hong Kong som 74-åring (1952). Apostlene kjente på den samme lengselen etter å fremja Guds rikssak, etter at dei hadde fått Åndens frimodighet på pinsedagen. Paulus gir uttrykk for det samme pågangsmotet i Ef. 6:19-20, og legger til: Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker - For Kristi kjærlighet tvinger oss - Han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem. (2. Kor. 5:11-15)

(17) Hjelp oss å følge ditt bud!

Noen må våke i verdens natt, noen må tro i mørket,

noen må være de svakes bror.

Gud, la din vilje skje på jord!

Hjelp oss å følge ditt bud! Amen. Amen.

(Sanger 05:154. Rop:295. Svein Ellingsen)

Jesus sa i Getsemane: "Bli her og vak med meg ... vak og be for at de ikkje må koma i freisting ..." (Matt 26:38-41). Nåden oppdrar oss både til liv og teneste som Guds barn.
”Billig nåde er kirkens dødsfiende”, sa den kjente tyske teolog og martyr, Dietrich Bonhoeffer. Det er nåde uten bot og omvendelse, nåde uten kors og forsakelse. Billig nåde er rettferdiggjørelse av synden, ikke av synderen. Det er nåde som svekker, ikke nåde som vekker. ”Billig nåde er dåp uten menighetstukt, nattverd uten syndserkjennelse, absolusjon uten personlig bot. Billig nåde er nåde uten etterfølgelse, nåde uten korset, nåde uten den levende Kristus.” Dette ropte den uredde teologen ut – og beskrev denne billige nåden slik: ”Fordi nåden utretter alt, kan alt fortsette som før. La for all del den kristne leve som resten av verden ..." Ta dere av dem som er svak i troen ... Vi som er sterke, skylder å bære skrøpelighetene hos dem som er svake ... enhver av oss skal være til behag for sin neste, til gagn og oppbyggelse for ham. (Rom 14:1, 15:1-2)

(16) Barnekår og arverett

Tørr og fattig, svak og tom, du vil gjerne være from,

men du ser ditt eget kraftløse liv - Jesus lever, alt er ditt,

alt han eier har han gitt, du har barnekår og arverett hos Gud.

Målet for ditt liv det er, leve Jesus riktig nær.

La han åpne himlens sluser over deg!

(Rop 1985, nr. 378. R. R. Opsal)

Uttrykket "å opne himlens sluser" er brukt fleire gonger i Bibelen når Gud sjøl grip inn med si berging og frelse og sin velsignelse. Det er rett at Gud har gitt oss alt i Jesus Kristus, men likefullt fortsetter han å gje oss det vi treng til vårt daglige liv her på jord. Han har jo gitt oss ein lovnad om å rettleia oss ved sin Ånd, og gi oss den styrke vi måtte trenge til for kvar dag. Gud har altså meir å gje, ikkje for å gjera deg meir dugelig for himlen, men for å gjera deg meir dugelig for ditt liv som Guds barn og reiskap i denne verden.
Jeg akter all personlig fordel som tap, for at jeg skal vinne Kristus, og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet ..., men med den som jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten (frikjenninga) av Gud på grunn av troen, så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser ... Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. (Paulus i Filipperbrevet 3:7-10, 4:13)

(15) Dann du meg, Herre

Dann du meg, Herre, helt ved din Ånd,

form meg som leret i mesterhånd.

Ta meg og dann meg slik som du ser

gagner min sjel og saken din mer.
(Rop 1985, nr. 20. A.A.Pollard)

Kristus, la min tro forhindre at jeg går forbi en annen
som i dag har bruk for støtte i det press han lever under.
Gi meg kjærlighet og innsikt til å leve som hans neste.
(Sangboken 501. Svein Ellingsen)

Den vendensberømte forfatter av Harry Potter-bøkene, Jo (Joanne Kathleen) Rowland, vart i eit tv-intervju spurt kva ho ønska folk skulle minnast henne for. Ho svarte: "Som eit menneske som fullt ut brukte det ho hadde fått tildelt."

Løkene til tre svibler var planta sammen i ei skål på kjøkkenbordet vårt. To grønne knuppar spratt samtidig opp or molda og me visste at blomster ville komma når bladene opna seg. Men då bildet vart tatt 18.desember, hadde bare eín fullduftande blomst vokse fram - den andre såg ikkje ut til å villa gjera bruk av det voksterlivet som sikkert budde i den. Den tredje løken hadde me avskrive som skada eller råtten, inntil den endelig kom med ein litt forkrøpla blomst - kanskje det einaste den hadde fått kraft til å bera fram.

Jo Rowland brukte den fantasien og skriveførheten ho hadde fått, til glede og spenning for mange. Kva er du blitt tildelt? Har du brukt di gave eller evne i samfunnet og forsamlinga der du bur?

Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. (1 Pet. 4:10)

(14) Disippelbefalingen

Korset vil jeg aldri svike, som så salig bliver endt.
Skulle jeg en kristen være, uten Kristi kors å bære?

Jesus har dog i sitt rike aldri den disippel kjent.
Korset vil jeg aldri svike, som så salig bliver endt.
(Sangboken 407. Brorson)

Forkynnaren og forfatteren Edin Løvås sier at "disippelbefalingen" er eit betre uttrykk for Jesu ordre i Matt 28:18-20, enn "misjonsbefalingen". Disippel betyr elev (lærling) og er brukt om ein Jesu etterfølger i Bibelen, ein person sterkt bundet til Herren Jesus Kristus. Han ønsker å vere sammen med Jesus og gjere hans vilje, bli meir lik Jesus, og slutter seg til andre Herens disiplar i ein menighet (misjonsforsamling, jfr. "brørne" i Ap.gj. 28:14-15). - Motivasjonen til oppdraget har vi fått gjennom Herrens proklamasjon av sin allmakt, og motet er gitt oss i hans lovnad om å vere med oss alle dager inntil verdens ende, avslutter Løvås (Dagen 11.12.08). "Herrens disiplar" vart omtalt som "dei som hørte til Veien" (læra, Ap.gj. 9:1-2) og det var i Antiokia at disiplane først vart kalla "kristne" (Ap.gj. 11:26). Ein Jesu disippel har heile sitt liv i Jesus, Gal 2:20. Jesus sa til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten og sannheten skal frigjøre dere. (Joh. 8:31-32) (TS - 12.12.08)

(13) Den siste advent

Ja, du har sagt at du kommer,
Ja, du har sagt du er nær.
Herre, jeg venter din sommer,
opp imot hjemmet jeg ser!

Nåden all motgang oppveier,
kort er min trengselstid her.
Når bare Jesus jeg eier,
sørger mitt hjerte ei mer
(Sangboken 873. Marius Giverholt)

Ei av adventtekstene forteller om Johannes døyperen i fengsel (Matt 11:2ff). Som Jesu forløper hadde han vore altfor frittalende med det budskapet han hadde fått frå Herren å bringa til folket. Kvifor greip ikkje Jesus inn og fridde han frå hans forfølgelse og fangenskap? Hadde han ikkje vore lydig mot Herrens sak? Hadde han tatt feil då han døypte Jesus som Guds Messias? Spørsmåla og tvilen herja i den stakkars mannen som snart skulle bli henretta. Kva gjer så Jesus? Jo, han svarer ikkje på spørsmåla, men peika på seg sjøl og sine gjerninger.
Forfølgelse kommer over dere slik dei kom over meg, sa Jesus til disiplane sine. Tomas fekk i sin tvil sjå Jesus, og då hadde han ingen andre spørsmål - han hadde sett svaret. Job følte det samme, der han satt i sine piner. Midt i tvil og anfektelser og sitt rop: "Kvifor, Herre?", fortsetter han med "Eg veit at min gjenløser lever ... og eg skal få sjå Gud!" (Job 19:25-26). Dine mange spørsmål får inga oppklaring når Jesus kjem igjen. Då får du nemlig sjå HAN, og forstå at det er HAN sjøl som er svaret. Det kommer til å bli nok for deg!
(TS - 11.12.08)

(12) Jesu menneskefiskere

Hva har du i din båt, du er vel fiskare?

Kvar har du dina net, kvar er din fångst?

Du har vel hört hans ord: ”Legg ut på djupet”?

Du er vel med i Herrens fiskarlag?

Det fins en plass för dig, å, kom og ta den!
Nu går vi ut igjen, skal du bli med?
Snart bryter natten inn, og vinden blir fristare.
Vi måste fylla neten’ underveis.

I mårron står han der, han vil se fångsten.
Hva har du då at visa Mestaren?
Sig, står du ennu sysslorlös på stranden?
Han kallar dig på nytt ennu en gong.

Sig kan du höra hur han ropar ”Följ mig!”
Men du vil kanskje hvila dig ennu?
Arbetarna er få, han ropar ”Följ mig!”
Det fattas no’n i laget, Er det du?
Det fattas no’n i laget, E-r d-et d-u?

T/M:Ingvar Nilsson / CD:Lennart Larsson:Fiskefångstblues (skrevet av etter Larssons cd)

(11) På Tabor og ned igjen

Det er lett å leve på toppen av fjellet
når du kjenner freden i hjerte og sinn,
men alt forandres og der nede i dalen
blir troen prøvet når livet er tungt.

Men den Gud som er med deg på toppen av fjellet,
han er der også i den dypeste dal.
Og den Gud som du tror på når dagene skinner,
han er der også i den mørkeste natt.
(Sang brukt av Flekkefjord Musikklag)

På Tabor-fjellet fekk Peter, Jakob og Johannes oppleva ein ufattelig nærhet til Jesus, hans guddommelighet og storhet. Men nedenfor fjellet møtte dei ei vond ånd som ikkje lot seg driva ut av ein stakkar. I si hjelpesløyse måtte dei gå til Jesus igjen (Mark 9:2-29). I vår eigen kvardag kjenner me ofte på svakhet og oppgitthet når spørsmål ikkje får svar og nødropa våre ikkje når fram. Likevel skal me i dag minnast og halda fast på det me alt har fått opplevd og gjerne klynga oss til dei løftessvar me fekk i går, då Gud kjentest så nær. (Bildet er av ein ukjent kristen eg møtte på Tabor-fjellet i Awasa, med byen i bakgrunnen).
Det var ikkje kløktig uttenkte eventyr (myter) vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet ... og vi hørte røsten lyde fra himmelen. Desto sterkere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. (Peters vitnemål om opplevelsen på fjellet, 2.Pet 1:16-19) (TS - 02.12.09)